Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stor frihet for
Normal
planutvalget
Et
fremmedspråk gjøres
obligatorisk
Ikke flere
obligatoriske fag
Om noen fag gis det nok en del nærmere bestemmelser — som
en senere skal komme tilbake til — men stort sett har loven lite
bestemte regler om hvilken fagkrets grunnskolen skal ha. Den gir
færre detaljopplysninger enn folkeskoleloven av 1959 og får
derved også på dette punkt karakter av en rammelov. I lovens
pre-misser blir det uttrykkelig sagt at hensikten med en slik
utforming av loven har vært å gi friere hender under det
læreplanarbei-det som skulle komme. I kommentarene i proposisjonen til § 7,
punkt 1, heter det: «Det blir såleis eit læreplanspørsmål korleis
fag og tiltak i skolen skal skipast med heimstadlære, historie,
geografi, samfunnskunnskap, biologi, fysikk, kjemi, engelsk,
forming, song og musikk, heimkunnskap, trafikkunnskap o. a.»
Nor-malplanutvalget er således gitt stor frihet til å fremme
selvstendige forslag om lærestoffets fordeling på fagene, fagbetegnelser,
faggrupperinger og innholdet i de enkelte fag.
Et blikk bakover på den norske folkeskoles historie viser at de
aller fleste større skolelover, like fra 1739, har utvidet den
obligatoriske fagkretsen. I så måte fraviker grunnskoleloven i noen
grad tradisjonen. I forhold til den fagkrets som departementet
har gjort obligatorisk i den forsøksordnede 9-årige skole, fører
ikke loven inn et eneste nytt obligatorisk fag i grunnskolen.
Sammenlignet med bestemmelsene for 7-årig folkeskole i loven av
1959 skjer det imidlertid en utvidelse. I denne loven het det bare
at det kunne gis undervisning i et fremmed språk, mens
grunnskolelovens tekst må forståes slik at alle elever skal få
undervisning i minst ett fremmed språk. Men for øvrig tar ikke loven
direkte standpunkt til hvilke obligatoriske fag grunnskolen skal
gi undervisning i.
Etter Normalplanutvalgets mening er det mange og sterke
grunner som taler for at den obligatoriske fagkretsen ikke bør
utvides ytterligere. Det må for det første legges atskillig vekt på
at det ikke på noe trinn i forarbeidene til grunnskoleloven og
heller ikke med noen virkelig tyngde i den allmenne pedagogiske
debatt har vært på tale å føre inn andre nye obligatoriske fag enn
et fremmed språk. Av den grunn har det heller ikke blitt truffet
tiltak for å forberede innføringen av nye fag, slik tilfelle var da
heimkunnskap ble innført ved loven av 1959, og slik det også har
skjedd med engelsk i forsøksperioden fra 1955. Det taler også
mot en utvidelse av den obligatoriske fagkretsen at det ville
forsterke de problemer som skapes av fagtrengselen.
Selv om loven ikke sier det direkte, har Normal planutvalget
111
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
