Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ikke minstekrav
Stoffet mindre
bundet til
klassetrinnene
så vidt mulig alle planer den samme disposisjon og oppbygning.
Normalplanen av 1939 har i denne henseende stått som et
mønster. Utvalget har bare funnet at en noe finere inndeling er å
foretrekke. Da arbeidet med fagplanene ble innledet, tok en sikte på
å bygge dem opp slik at alle fikk disse hovedavsnittene: Mål,
Lærestoff, Hjelpemidler, Arbeidsmåter, Progresjon, Vurdering,
Hjelpeundervisning og Særskilt undervisning. Senere fant en at
hjelpeundervisning og særskilt undervisning bare burde gis en
samlet omtale i planen, ikke bli behandlet i de enkelte
fagplaner, og hva disposisjonen ellers angikk, viste det seg nødvendig
å la den variere en del fra fag til fag.
En omtale av de forhold som gjelder alle fagplanene under ett,
må ellers feste seg ved at minstekrav ikke er angitt i noen av dem.
Når dette ikke er gjort, er det fordi Normal planutvalget deler
det syn at det er inkonsekvent å fastsette minstekrav i en skole
som skal være for alle, og som forutsettes å tilpasse sin
undervisning i størst mulig utstrekning til den enkelte elevs evner og
interesser. Det er naturlig her igjen å vise til innstillingen fra
Folkeskolekomiteen av 1963 der det heter (s. 165) at komiteen
«tvilar på at det er rett å setje opp minstekrav i ein skole der
målet er å føre kvar einskild elev så langt som han har evner og
føresetnader elles til.» At en individuell tilpasning av
undervisningen ikke bare er praktisk, men også prinsipielt uforenlig med
fastsatte minstekrav, synes etter hvert å være blitt allment
innsett. At en sløyfing av minstekravene ikke i og for seg betyr en
senkning — enn si en oppgivelse — av kravene overfor den
enkelte elev er selvsagt, men bør likevel understrekes.
Et annet forhold ved fagplanene som det er grunn til å gjøre
oppmerksom på, er at de knytter lærestoffet mindre fast til de
enkelte klassetrinn enn det har vært vanlig å gjøre det før. I stor
utstrekning er således stoffet angitt for trinnene 1—3, 4—6 og
7—9. Hovedgrunnen til dette er at en derved har villet legge
forholdene best mulig til rette for en individualisering av arbeidet.
Det gjelder både de langsomste og de raskeste elevene at de så
langt det lar seg gjøre skal få gå fram i sitt naturlige tempo, ikke
bli forsert og ikke bli holdt tilbake av en for fast sammenheng
mellom klassetrinn og lærestoff. Det har dessuten spilt inn at den
foretrukne stoffordning gir lærerne større frihet enn den
tradisjonelle til å arbeide med varierte kombinasjoner av lærestoff fra
forskjellige områder og til i det hele tatt å utforme sine egne
undervisningsopplegg. Heller ikke mellom 3. og 4. og mellom 6. og
116
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
