Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag - Samfunnsfag - Naturfag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stoffordningen
i sosialkunnskap
Emner som
eksempler
En nødvendig
planlegging
N aturfagenes
oppgave i skolen
nologiske ordning gjennomført først på ungdomstrinnet, men
også der kan det bli tale om å følge andre linjer i
undervisningen.
Først i Læreplanen kom det tredje faget i gruppen —
samfunnskunnskap eller nå sosialkunnskap — men uten at det da ble
presentert eller praktisert noe fast prinsipp for stoffvalg og
stoff-ordning. I det nye planforslaget dekker sosialkunnskap de fleste
av de områder som nå inngår i samfunnskunnskap, foruten de
nye emnene som alt er nevnt. På ungdomstrinnet har en funnet å
burde presentere to alternative stoffordninger. Det ene
alternativet legger stoffet til rette for en fast progresjon innenfor hvert
hovedområde i sosialkunnskap, fra individ og familie til
verdenssamfunnet. Under det andre er emnene mer frittstående.
Perspektivet fra individ og lokalsamfunn til stat og verdenssamfunn
vil kunne inngå i gjennomgåelsen av det enkelte emne.
Særlig på 4.-6. klassetrinn, men også på 7.-9., er et
eksemplifi-serende prinsipp lagt til grunn for planen i samfunnsfag. De
emner som er nevnt, skal oppfattes i en viss utstrekning som
forslag. Et balansert og allsidig utvalg av dem skal gi garanti for at
undervisningen blir konsentrert om sentralt stoff. Planen gir
derved den enkelte skole og lærer atskillig frihet med hensyn til
valg av emner, den rekkefølgen de skal komme i og de
arbeidsmåter som skal nyttes.
Slik den nye planen er lagt opp, er en grundig planlegging
både på kort og lang sikt en nødvendig forutsetning for en
vellykket undervisning. Planleggingen må omfatte både hvert
enkelt fag, faggruppen sett under ett og samordningen av den med
andre fag eller faggrupper. En bør se det slik at planleggingen
begynner når klassens timer fordeles på lærerne. Gjennom
skoleåret må de lærerne som berøres av samarbeidet innenfor
samfunnsfagene og mellom disse og andre fag, holde stadig kontakt,
informere hverandre og drøfte det videre opplegg.
Naturfag
Naturfagenes betydning for den moderne teknikk og vår
materielle livsform har lenge vært anerkjent. At naturvitenskapen
også har egenverdi som kulturfaktor, har vært mindre påaktet.
Forsøksrådet understreker dette i sin oppsummering av
læreplan-undersøkelsen i 1965/66 og uttaler i den forbindelse bl. a.: «Det
bør være en av skolens viktigste oppgaver å rette på dette forhold.
Naturfagenes viktigste oppgave i skolen må være å beskrive den
130
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
