Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag - Forming
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forming etter
Læreplanen
av 1960
Forsøk og
erfaringer
etter 1960
[-Folkeskole-komiteen-]
{+Folkeskole-
komiteen+} om
de estetiske fag
tuert. Dette kom fram bl. a. i den første årsmeldingen fra
Forsøksrådet for skoleverket: «Eit av siktemåla for forsøk med
line-delt ungdomsskule er «å fremja ei oppvurdering av praktiske og
estetiske fag og aktivitetar». Desse fag og aktivitetar har nett synt
seg å ha mykje å seia for opsedingstilvokster hos ungdommen.»
(Melding om forsøk i skolen 1955/56, 43.)
For formingens vedkommende var det avgjørende nytt at
Læreplanen av 1960 satte et felles hovedmål for hele området, nemlig
«— å utvikle og kultivere skapende krefter og estetisk følsomhet».
Dette målet skal en forsøke å nå ved å utvikle elevenes evne til
skapende og gjenskapende arbeid og til estetisk oppleving. Målet
skal være det samme for gutter og jenter. Formingsfagenes
mentalhygieniske verdi blir spesielt nevnt. Slik hovedmålet er
formulert og drøftet, må det sies å være klart utviklingsorientert,
med en konsentrasjon om skapende, estetisk virksomhet som det
sentrale. Det tidligere kjønnsrollebestemte og yrkesforberedende
synspunkt på formingsfagene er forlatt i hovedmålet.
Under anvendelsen av Læreplanen av 1960 har det vært gjort
lite av kontrollerte forsøk som spesielt har hatt med forming å
gjøre. Forsøksrådet omtaler således ingen forsøk i faget i «Forsøk
med 9-årig skole. Erfaringer og perspektiver», som kom i 1966.
En viss usikkerhet synes å ha gjort seg gjeldende om hva
formingens funksjon egentlig skal være i allmennskolen. Dette kan ha
sammenheng med at planen nevner en del oppgaver som er egnet
til å trekke oppmerksomheten bort fra hovedintensjonen, som
«å utvikle elevenes interesse for praktiske sysler» og «å venne
elevene til orden og nøyaktighet». I den nye utgaven av
Læreplanen som kom i 1964 ble det dessuten foretatt en vesentlig
forandring i formingsplanen idet kapitlet «Praktisk arbeid» ble for
en stor dels vedkommende slått sammen med planen for forming.
Denne planrevisjonen synes faktisk å ha bidratt til en oppløsning
av den egentlige formingsundervisningen mange steder.
Under forberedelsen av en ny lov om grunnskolen er det blitt
understreket meget sterkt at de estetiske fag må få en bredere
plass i skolen. I innstillingen fra Folkeskolekomiteen av 1963
heter det bl. a. (s. 121): «Etter kvart har ein fått auga opp for
den verdi dei estetiske faga har når det gjeld å løyse ut skapande
krefter. Gjennom teikning og måling, song og rytmikk og anna
estetisk verksemd får barnet eit rikt register av uttrykksmiddel
i tillegg til språket. Ein ser derfor også korleis ein gjennom desse
faga kan hjelpe engstelege, nervøse og hemma born.» Under det
videre arbeid med loven fikk dette syn en meget bred støtte.
136
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
