Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag - Forming
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Normal planutvalget har sett det som svært viktig å forsøke å
gi forming en sterkere stilling i skolen og samtidig forsøke å føre
videre de intensjoner med faget som ble klart angitt i
Læreplanen og som var merkbare allerede i Normalplanen av 1939. Dette
betyr at formingsundervisningen etter den nye planen skal ta
sikte på å fremme en allsidig og harmonisk vekst hos elevene, og
at den skal være sterkt konsentrert om den enkelte elevs skapende
evne og utviklingsmuligheter. Arbeidet i forming må altså
individualiseres og det må forutsette en variert bruk av materialer,
teknikker og arbeidsformer. For at disse hovedintensjonene i
planen skal tre fram så tydelig som mulig, har en ikke tatt med de
forskjellige delmål som er nevnt i Læreplanen. I stedet har en
i tilknytning til målformuleringen gitt en nærmere presisering
av fagets særlige karakter.
I pakt med disse tankene har en tatt sikte på å gi faget en størst
mulig indre sammenheng. Planen er bygd opp slik at de enkelte
materialer og virksomheter så vidt mulig skal sees som midler
til å nå det felles mål, ikke som isolerte deler av begrensede
fags-faktorer. Normalplanens inndeling i tegning og håndarbeid for
jenter og gutter, sprunget ut av en helt annen samfunnssituasjon
og med andre mål for virksomheten, er derfor forlatt.
Virksomheter som ikke åpenbart har noe med det angitte mål å gjøre,
er heller ikke tatt med. En har i det hele tatt villet gjøre forming
til ett fag.
Ved utformingen av forslag til arbeidsplaner for de laveste
klassetrinnene har en lagt stor vekt på å skape en så harmonisk
overgang som mulig fra hjem til skole, eller fra
barnehage/førskole til skolevirksomhet. Forming må her i særlig grad tjene
elevenes totale utvikling. En har forsøkt å ta konsekvensen av
at det må stilles spesielle krav til undervisningen på de laveste
trinn, og at det der er behov for mer varierte virksomheter enn
vanlig i dagens skole. Videre oppover er planene utformet slik
at det meste av arbeidsstoffet på trinnene 4—6 også kan danne
utgangspunkt for arbeidet på trinnene 7—9. For alle disse
klassetrinn har altså planen et felles hovedoppsett, men med en del
utfyllende stoff for ungdomstrinnet.
Den planen som foreslåes, stiller på mange måter store krav.
Den forutsetter et variert materialtilbud og gode arbeidsrom
med en praktisk innredning og velegnet utstyr. Siden planen
anbefaler en sterkt individualisert undervisning, er det nødvendig
å begrense elevtallet pr. lærer. Dette gjelder også de laveste
klassetrinnene. Det er ingen rimelig grunn til å regne med at yngre
137
[-Hovedintensjoner-]
{+Hovedinten-
sjoner+} i den
nye planen
Bare ett fag
Arbeidsplaner for
klassetrinnene
Den nye planen
stiller store krav
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
