Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Obligatoriske fag - Heimkunnskap - Valgfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som er en kombinasjon av familiekunnskap, kunnskap om
personlig pleie og praktisk arbeid. Hovedemnene er familieliv,
boliglære, økonomi, kosthold, sykestell, hygiene og emner fra
ungdomspsykologien. De praktiske oppgavene bør komme som
en videreføring av det teoretiske lærestoffet slik at teori og
praktisk arbeid tilsammen danner en helhet der dette er naturlig.
Også her er det gitt bare en ramme med noen få mer detaljerte
eksempler. Det er derfor nødvendig at lærerne finner fram til
egne opplegg.
Valgfagene
Under arbeidet med grunnskoleloven var det neppe noen som
kunne tenke seg at de obligatoriske fagene skulle kunne utgjøre
hele skolens fagkrets selv om det i lovens § 7, 2, bare heter at en
del av undervisningstiden kan brukes «til valgfrie fag eller kurs
etter reglar som departementet fastset». Tvert om ble det uten
tvil betraktet som en selvfølge at elevene skulle få velge visse fag
eller kurs på de øverste klassetrinnene i tillegg til de
obligatoriske fellesfag. Men det ble ikke sagt noe direkte om hvilke fag
eller kurs det burde bli tale om, og heller ikke noe om hvilken
samlebetegnelse disse alternativene eventuelt burde gis. Igjen rår
altså stor frihet under planarbeidet. Hva gruppebetegnelsen
angår mener Normal planutvalget at valgfag bør foretrekkes
framfor valgfrie fag og også framfor tilvalgsfag som har vært brukt
en del i de senere år.
Men hvilke valgfag bør grunnskolen ha? Hvilke typer av fag
bør foretrekkes? Hvordan bør planene utformes for valgfagene
sammenlignet med de obligatoriske? I virkeligheten står en her
overfor en rekke spørsmål av stor betydning for arbeidet med
grunnskolens normalplan. Men alle sider ved saken kan ikke
berøres i denne forbindelse. En del av spørsmålene er det mer
naturlig å ta opp i forbindelse med grunnskolens differensiering,
og hva disse spørsmålene angår, må det derfor vises til den
behandling som er gitt i denne innstillingen av
differensierings-problemet.
Etter Normalplanutvalgets mening bør ingen av valgfagene gi
noen spesiell kompetanse. Hvis ett eller flere av dem gjør det,
kan det ikke unngås at kompetansehensyn vil spille en større
eller mindre rolle ved elevenes valg. De kompetansegivende fage-
142
Ikke «valgfrie
fag», men
«valgfag»
Hvilke valgfag?
Ingen valgfag bør
være
kompetansegivende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
