Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Valgfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tysk — et fag i en
særstilling
En
språkundervisning som ikke
gir kompetanse
Bør ingen valgfag
gi særlige fordeler?
ne vil av mange elever og deres foresatte med selvfølgelighet bli
foretrukket. Den faktiske valgfrihet vil derved bli atskillig mer
begrenset enn ellers ville vært tilfelle.
Slik situasjonen hittil har vært i den 9-årige skolen, er disse
spørsmålene aktuelle først og fremst i forbindelse med tysk. På
grunn av de gjeldende kompetansebestemmelsene står dette faget
helt i en særstilling. For det første må tysk være med ved alle
grunnskoler som har ungdomstrinn, og for det annet må faget
velges av alle elever som vil forsøke å sikre seg maksimal
kompetanse ved utgangen av grunnskolen. På grunn av disse
kompetansereglene og på grunn av fagets tradisjoner i vårt skoleverk,
er det også blitt sterkere preget av krav fra skoletrinnet ovenfor
enn de andre valgfagene. Derfor er det også i første rekke i
forbindelse med dette faget at så mange av elevene i grunnskolen
har følt seg som tapere. Tyskundervisningen står i en stilling i
grunnskolen som på mange måter svarer til
engelskundervisningens i folkeskolen under lovene av 1936.
En forandring av kompetansebestemmelsene slik at det ikke
lenger blir nødvendig å velge tysk i grunnskolen for å kunne bli
opptatt i gymnaset, vil uten tvil få store konsekvenser ikke bare
for grunnskolens tyskundervisning, men for hele dens
valgfag-ordning. Tysk vil da mer komme på linje med de andre
valgfagene. Elevene vil i høyere grad velge fag ut fra sine aktuelle
interesser uten å skjele til langsiktige utdannelsesplaner.
Tyskundervisningen vil lettere kunne bli frigjort fra tradisjoner som
er innarbeidet på høyere skoletrinn, og som derfor er en
hindring for en tilpasning av undervisningen til grunnskolens elever.
Det vil dessuten være mulig å erstatte tysk med et annet fremmed
språk. I stedet for en tyskundervisning som ikke gir kompetanse,
kan en således få en språkundervisning som ikke er
kompetansegivende.
En kan imidlertid ikke se bort fra at elever som velger tysk
eller et annet fremmed språk i grunnskolen, vil få fordeler —
selv om de ikke får formell kompetanse — framfor andre elever
når de kommer over i et skoleslag som gir videre opplæring i
fremmedspråk. Elever som leser tysk i grunnskolen kan således
tenkes å bli satt i egne klasser i gymnaset, eventuelt med adgang
til å velge andre fag enn de som ikke har lest tysk på forhånd.
Situasjonen kan bli en tilsvarende for elever som leser f. eks.
fransk i grunnskolen. Det samme vil i virkeligheten kunne bli
tilfelle med ethvert valgfag hvis det inngår som et
betydningsfullt ledd i fagkretsen på neste skoletrinn.
143
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
