Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Valgfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En konklusjon for
en overgangstid
Ikke
yrkes-forberedende
valgfag
«Mindre
skolepregede
alternativer»
Hvis en legger avgjørende vekt på at viktige fag på det
videregående skoletrinn ikke må forekomme som valgfag i
grunnskolen, vil det imidlertid kunne bety at grunnskolens tilbud ikke
blir så variert som det bør være. Valgfagene bør være av meget
forskjellig karakter om grunnskolen skal bli tilfredsstillende for
alle elevkategorier. Dessuten er det sannsynlig at saken vil
fortone seg annerledes enn den gjør nå hvis det videregående
skoleverk blir omdannet i samsvar med de foreliggende reformplaner.
For den overgangstid det trolig vil bli tale om, kan det neppe
trekkes noen annen konklusjon enn at tysk, det faget som her
kommer inn i bildet framfor noe annet, blir beholdt som
valgfag. At det gis adgang til å erstatte tysk med et annet fremmed
språk, betyr likevel ikke at det vil være rimelig å ta inn planer
også for andre språk enn tysk i normalplanen. Slike planer bør
fortsatt på grunn av manglende erfaringer bli utarbeidet på
forsøksbasis.
Et annet spørsmål som det er helt nødvendig å overveie i
forbindelse med valgfagordningen, er om det blant valgfagene bør
finnes noen med en mer eller mindre yrkesforberedende
karakter. Etter Normalplanutvalgets oppfatning bør en av flere
grunner svare benektende på dette spørsmålet. For det første må det
legges stor vekt på at i den grad det ble drøftet under
behandlingen av grunnskoleloven, ble det i det vesentlige besvart
benektende. Og for det annet taler erfaringene fra forsøkene med
9-årig skole for at slike fag ikke bør opptas. De fleste av de
yrkes-pregede fag som en har hatt i den 9-årige skole, fiske- og
sjøfarts-fag, landbruksfag o. fl., har spilt en meget beskjeden og etter
hvert avtakende rolle. Som før påvist gjelder dette riktignok ikke
handels- og servicefag. Det velges stadig av en så stor del av
elevene at det kunne synes rimelig å beholde det som valgfag også i
grunnskolen. Utvalget er likevel kommet til at regelen om ikke å
ha yrkespregede fag i grunnskolen bør gjelde konsekvent. I
handels- og servicefag inngår riktignok flere emner som det uten tvil
bør være adgang til å få opplæring i i grunnskolen, men det bør
etter utvalgets mening skje på den måten at disse emnene tas
med under det valgfaget som utvalget vil foreslå å kalle
studie-emner, og som det senere vil gjøre rede for.
Samtidig som grunnskolelovens forarbeider peker klart i
retning av at yrkespregede fag bør gå ut av grunnskolen, gir de også
utvetydig uttrykk for at det i stedet bør gis plass til fag som mer
direkte kan forutsettes å appellere til elevenes aktuelle interesser.
Folkeskolekomiteen sier således om valgfagene at de alle bør
144
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
