Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 3. Fagkretsen og fagplanene - Valgfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Større frihet på
det lokale plan
Lokale
utforminger
av valgfag
Lokale varianter
uten formell
godkjenning
være «interessefag for den einskilde eleven» (s. 134). I Kirke- og
undervisningskomiteens innstilling heter det at det er nødvendig
å finne fram til «mindre skolepregede alternativer på
ungdomstrinnet» (s. 18). Dette er meningsytringer som må tas til følge så
langt det er mulig når kretsen av valgfag bestemmes.
Det ønsket som gjorde seg så sterkt gjeldende særlig under
lovarbeidets siste fase, om at det måtte bli større muligheter på det
lokale plan til å øve innflytelse på grunnskolens faglige innhold,
bør også få konsekvenser for den valgfagordningen som foreslåes.
Som det er gjort rede for i forbindelse med timefordelingen, gav
dette ønsket seg bl. a. utslag i selve loven at skolestyrene fikk rett
til å disponere over opp til 6 uketimer av minstetimetallet på
barnetrinnet. For ungdomstrinnet kom imidlertid ingen
tilsvarende regel. Der er det derfor bare i forbindelse med valgfagene
at det gis muligheter for å la betydningsfulle avgjørelser bli
truffet på det lokale plan. At en virkelig forsøker å utnytte disse
mulighetene, må oppfattes nærmest som et pålegg.
Det er særlig to måter at lokale ønskemål kan få innflytelse på
valgfagordningen ved den enkelte skole. For det første kan de
gjøre seg gjeldende når det skal avgjøres hvilke valgfag
vedkommende skole skal by sine elever, og for det annet ved en eventuell
lokal utforming av de fagene som velges. Siden de fleste skoler
bare vil kunne by sine elever en mindre del av hele rekken av
mulige valgfag, må det gjøres et utvalg, men ved denne
avgjørelsen vil valgfriheten ofte være så sterkt begrenset på grunn av
skolens lokaler, utstyr og lærerkrefter at spillerommet for det
lokale initiativ og den lokale selvbestemmelsesrett ikke vil være
særlig stort. Hvis lovens intensjon skal følges opp, må det gis
relativt stor frihet også til å bestemme utformingen av de fagene
som velges. En slik frihet må gjelde både den enkelte kommune,
den enkelte skole og den enkelte lærer.
Normal planutvalget har gått ut fra at den frihet det her er tale
om, ikke blir begrenset i praksis ved at en høyere instans må gi
en formell godkjenning av lokale varianter av valgfag. En har
med andre ord regnet med at de variasjonsmuligheter som byr
seg i forbindelse med de enkelte fag, kan utnyttes uten at
bestemmelsene i lovens § 7, 5, kommer til anvendelse. Å foreslå
ordninger som vil komme inn under slike godkjenningsregler,
har ikke utvalget sett som sin oppgave. Når det dreier seg om
valgfag som byr på store variasjonsmuligheter med hensyn til
innhold og opplegg, bør selvfølgelig skolesjefen i kommunen
være orientert om hvilke alternativ som velges ved de enkelte
skoler.
145
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
