Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 4. Læremidler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Innføring i de [-undervisnings-teknologiske-]
{+undervisnings-
teknologiske+}
prinsipper
Om økonomiske
sider av saken
Ansvaret må ligge
hos de sentrale
skolemyndigheter
Den praktiske
gjennomføring
også den fordelen å ha medarbeidere i de forskjellige team med
nær kontakt med det daglige arbeid i skolen.
De som skal samarbeide om utviklingen av et
læremiddel-system, må ikke bare hver for seg ha en særlig innsikt på sine
respektive spesialfelter. De må samtidig være fortrolige med de
undervisningsteknologiske prinsipper som skal legges til grunn
for arbeidet. De må bl. a. ha kjennskap til slike målanalyser som
et læremiddelsystem bygger på, og til de metodiske problemer
som er særegne for læremidler av denne art. Det enkelte team
kan nok gis en første innføring i undervisningsteknologien, men
på lengre sikt er det nødvendig å sørge for at det blir mulig å få
en virkelig fullverdig utdannelse på området.
Det vil kreve store investeringer om grunnskolen skal få de
læremiddelsystemer den trenger for å løse
differensieringsproble-met i fellesfagene ved individualisering innenfor tilfeldig
sammensatte klasser. Ved en overgang til bruk av selvinstruerende
og selvkontrollerende læremidler, kan en riktignok kalkulere
også med visse innsparinger. Siden det er selve poenget i saken
at læremidlene skal gi elevene muligheter for selvstendig arbeid,
vil lærerne i noen grad kunne bli avlastet. Særlig vil de i en viss
utstrekning kunne få hjelp av annet personale ved skolen til
administrative oppgaver i forbindelse med bruk av
læremiddel-systemene. Men investeringene i læremiddelproduksjonen kan
selvfølgelig ikke gjøres avhengig av innsparinger på andre
områder. Når investeringene er nødvendige for at skolen skal kunne
løse sin oppgave, må de ytes.
Ikke minst sakens økonomiske side gjør det nødvendig at den
tas opp av de sentrale skolemyndigheter. Derfra må initiativet
komme til å opprette de nødvendige organer og til å sette
arbeidet i gang. Det kan ikke bli understreket sterkt nok at de
sentrale skolemyndigheter må bære ansvaret for at det blir satt i
gang en læremiddel produksjon som svarer til grunnskolens
faktiske læremiddelbehov. Framfor alt må det gjøres klart at
grunnskolen må ha de læremidler som en utstrakt individualisering
forutsetter.
Produksjonen av læremiddelsystemer kan bli administrert og
organisert på forskjellig vis. Det kan muligens komme på tale å
opprette et statlig organ som selv produserer og utgir læremidler.
En annen mulighet kan være at private produsenter og
forleggere får oppdrag etter et anbudssystem eller får støtte til å
realisere spesielle prosjekter, eller at de utvikler læremidler helt for
154
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
