Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 4. Læremidler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En fare for
ensretting?
Lærerne må lære
å bruke
læremidlene
Teknikk skal ikke
erstatte læreren
egen regning. Fra statens side må det i alle tilfeller bli sørget for
utdanningsmuligheter i undervisningsteknologi og for at
pedagogiske forskningsinstitusjoner blir satt i stand til å foreta slike
undersøkelser som må inngå i læremiddelutviklingen. Uansett
hvordan læremiddelproduksjonen blir ordnet, vil det uten tvil
bli et sterkt behov for et Skolens forbrukerråd.
Når det hevdes at staten må bære hovedansvaret for en
utvikling av læremidler etter undervisningsteknologiske prinsipper,
ligger det nær å tenke seg den mulighet at dette vil føre til en
ensretting av grunnskolen med hensyn til arbeidsmåter og faglig
innhold. Men i praksis vil det neppe bli tale om noen slik fare.
For det første må en regne med at et læremiddelsystem som regel
vil omfatte bare visse deler av et fag eller visse tverrfaglige
emner, og at det derfor ikke vil utgjøre mer enn et ledd i en
undervisning som ellers er lærerledet. For det annet behøver det
selvfølgelig ikke være bare ett læremiddelsystem for det enkelte emne
selv om staten har et hovedansvar for produksjonen. Det kan —
og bør — være flere slik at det blir noen å velge mellom. For
øvrig dreier det seg her om betenkeligheter som har samme
aktualitet i forbindelse med den vanlige godkjenning av lærebøker.
Et statlig ansvar for en læremiddelproduksjon skaper altså ikke
en ny situasjon. Likevel ligger det ikke fjernt å tenke seg at et
slikt ansvar kan bidra til å framskynde en nyordning eller
avskaffelse av den etablerte godkjenningspraksis når det gjelder
lærebøker. En mulighet kunne være at Skolens forbrukerråd fikk
som oppgave — ikke å godkjenne — men å gi orientering om både
lærebøker og alle andre slag av læremidler. Men det er ikke
Nor-malplanutvalgets sak å gå nærmere inn på en slik tanke.
Hvis individualiserende læremidler skal svare til sin hensikt,
må lærerne lære dem å kjenne og lære å bruke dem i det daglige
arbeid i skolen. Både en innføring i undervisningsteknologien i
sin alminnelighet og en veiledning i bruk av tilgjengelige
læremidler må derfor inngå i lærerutdannelsen. Det må dessuten
sørges for at de lærerne som til enhver tid virker i skolen, kan få den
hjelp de trenger til å holde seg ajour med utviklingen innen sine
fag, både faglig og pedagogisk, og altså også når det gjelder
arbeidsmåter og læremidler. Dette er i særlig grad nødvendig når
en ny normalplan skal tas i bruk.
Når det understrekes så sterkt at selvinstruerende og
selvkon-trollerende læremidler blir en nødvendighet når den nye
normalplanen skal innføres, kan en lett komme til å tro at det er
155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
