Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 5. Arbeidsmåter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. Arbeidsmåter
Vårt skolespråk har en lang rekke ord og uttrykk om
arbeidsmåtene i skolen og om de mange forhold som har med dem å
gjøre, men de fleste av ordene og uttrykkene har et lite presist
betydningsinnhold. Slik var situasjonen da Normalplanen av
1939 ble til og likeså da Læreplanen av 1960 ble utarbeidet, og
den kan ikke sies å ha forandret seg nevneverdig siden da. Også
når det i den nye normalplanen skal gis råd og veiledning om
arbeidsmåtene, står en derfor overfor atskillige terminologiske
vanskeligheter. Normal planutvalget vil forsøke en viss
presisering av en del av de mest brukte begrepene, men en mer
inngående drøfting av hele det aktuelle begrepsapparatet ser det seg
ikke i stand til å gå inn på.
Det er etter hvert blitt vanlig å bruke «arbeidsmåte» i to
forskjellige betydninger. For det første brukes ordet slik det er gjort
i overskriften og i avsnittet ovenfor, dvs. med et meget
omfattende og upresist meningsinnhold. Brukt på denne måten gjelder
det like gjerne elevenes som lærerens arbeid og like gjerne
presentasjonen av lærestoffet som den sosiale organisering i skolen.
Det kan altså hete at klasseundervisning er en annen
«arbeidsmåte» enn gruppeundervisning og likeså at «arbeidsmåten» er
en annen når læreren bruker audiovisuelle hjelpemidler for å
forklare et saksforhold enn når han bare gir en muntlig
forklaring. Ordet brukes altså til dels som et overordnet begrep som
dekker mange og meget forskjelligartede sider ved det arbeid som
gjøres i skolen.
Men ordet brukes også i en snevrere betydning, nemlig spesielt
om elevenes måte å arbeide på, deres arbeidsteknikker og
arbeidsvaner, overhodet om den aktivitet elevene utfolder under
arbeidet med lærestoffet. Når de mottar et stoff gjennom øre eller øye,
når de selv skaper noe, når de arbeider hver for seg og når de
samarbeider, er det forskjellige «arbeidsmåter» det er tale om.
Selvfølgelig er det denne meningen en legger i ordet når det
hevdes at læring av rasjonelle arbeidsmåter nærmest bør betraktes
som «pensum» i skolen.
Etter hvert som arbeidsskolepedagogikkens ideer er blitt
allment akseptert, har et slikt syn på arbeidsmåtenes verdi og
betydning fått en meget bred tilslutning. I dag er det neppe noen
som vil benekte at skolen bærer et vesentlig ansvar for at elevene
157
T erminologiske
vanskeligheter
«Arbeidsmåte» —
et overordnet
begrep
«Arbeidsmåte» —
i en snevrere
betydning
Stor enighet om
arbeidsmåtens
verdi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
