Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 5. Arbeidsmåter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forsøksrådets
vurdering av
arbeidsmåtene
Gymnasutvalgets
syn
Hvor allment
anvendelig er
arbeidsmåtene?
Hvor allment
oppdragende er
arbeidsmåtene?
lærer å arbeide på en fornuftig måte, at de får gode arbeidsvaner,
at de lærer å samarbeide, at de får øving i studieteknikk, i
innsamling og bearbeidelse av et materiale, i utarbeidelse og
tolkning av tabeller og grafiske framstillinger osv. Denne
vurderingen av elevenes arbeidsmåter er det naturlig å gå noe nærmere
inn på før andre ord og uttrykk kommenteres.
Ikke minst i de aller seneste år er det blitt understreket fra
mange hold at det i skolen må legges større vekt på elevenes
tilegnelse av gode arbeidsmåter. Dette gjøres således i høy grad i
det materialet Forsøksrådet samlet inn i forbindelse med
lære-planundersøkelsen i 1965/66 og ikke minst i rådets egne
kommentarer til materialet. Et sted heter det: «Selve arbeidsmåten,
evnen til å finne fram til stoff og evnen til å arbeide selvstendig,
må bli et hovedmål i skolen ...». (Forsøk og reform i skolen, nr.
12, s. 40). Og et annet sted: «Arbeidsmåten (studieteknikk,
grup-pearbeidsmetodikk m. v.) må få preg av «pensum» ...» (s. 167).
Det samme er tilfelle i Gymnasutvalgets innstilling. Utvalget
hevder at «vår tid krev store kunnskapar, men enda meir krev
ho evne til stadig å utvide og revidere kunnskap på grunnlag av
ny erkjenning, ny innsikt og nye behov». Derfor heter det: «Ein
må sjå meir på korleis elevane arbeider enn på stoffmengda dei
har lært seg ...», og videre: «Det vil derfor vere meir om å gjere
å syte for at elevane har lært seg ein arbeidsmåte som det er
framtid i enn at dei har lært seg ei viss mengd stoff.» (Tilråding om
reform av gymnaset, s. 71 f.)
Mot det syn på arbeidsmåtenes verdi og betydning som her er
referert, har det imidlertid også stadig vært reist ganske sterke
innvendinger. For det første har det vært hevdet at
arbeidsmåtenes overførbarhet er langt mer begrenset enn mange har vært
tilbøyelig til å tro, at altså arbeidsmåter som er lært på ett område,
slett ikke uten videre kan anvendes på andre. Sagt med et
eksempel: Det må arbeides på en annen måte med lærestoffet i
naturfagene enn med et historisk eller litterært lærestoff.
Det har dessuten — for det annet — vært påstått at troen på
betydningen av å lære slike arbeidsmåter som det her er tale om,
bygger på sviktende antakelser om at derved erverves også en
rekke verdifulle personlige egenskaper. Både Forsøksrådets og
Gymnasutvalgets drøftinger av saken viser at det er vanlig å
regne med en allment oppdragende eller dannende virkning av
tilegnelsen av disse arbeidsmåtene. Begge steder settes særlig
utvikling av kritisk sans og selvstendighet i sammenheng med tilegnel-
158
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
