Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 5. Arbeidsmåter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Arbeidsmåtene
vurdert — i teori
og praksis
[-Folkeskole-komiteen-]
{+Folkeskole-
komiteen+} om
lærestoffet og
arbeidsmåtene
En konklusjon
Variert
elev-aktivitet
sen av de arbeidsmåter som anbefales. Men det har altså også
vært ganske sterkt betvilt at en slik sammenheng kan påregnes.
Ut fra teoretiske synspunkter har det vært en tendens til å
overvurdere betydningen av å lære bestemte arbeidsmåter i
skolen. Til dels er det resonnert som om innlærte arbeidsmåter
skulle ha en rent generelt oppdragende virkning. Men det er
ikke skolens praksis det her er tale om. At det der er gitt for bred
plass for elevenes tilegnelse av nærmere angitte arbeidsmåter, vil
neppe noen påstå. Normalplanutvalget er tvert imot av den
mening at skolen bør legge større vekt på denne delen av sin
oppgave enn den vanligvis har gjort.
Folkeskolekomiteen av 1963 har forsøkt å forene de innbyrdes
motstridende synspunkter som her er referert, i den diskusjon
komiteen fører under overskriften «Lærestoff og arbeidsmåte»
i sin innstilling. Som nevnt før sier komiteen «at også lærestoffet
i seg sjølv er med og formår elevane og tener mogninga og
karak-terdanninga» (s. 123). Men samtidig understreker den meget
sterkt betydningen av at elevene lærer rasjonelle arbeidsmåter.
Og uten at den mener å komme i strid med en slik
understrekning, advarer den — som også nevnt før — mot ensidighet: «Når
det gjeld undervisningsmetode og arbeidsmåte, vil komiteen
streke under at ingen metode i seg sjølv er betre enn andre. Eit
av dei karakteristiske trekka ved den gode undervisninga er ei rik
veksling mellom ulike arbeidsmåtar og ulike måtar å organisere
klassen på — alt etter det stoffet ein skal arbeide med og dei
spesielle mål ein har for arbeidet» (s. 125).
At arbeidsmåtene bør varieres etter det stoffet en arbeider med
og etter hva en til enhver tid ønsker å oppnå, synes nettop å være
den konklusjon som her bør trekkes. Dermed er det gitt rom for
den oppfatning at skolen må se det som en meget viktig oppgave
å lære elevene gode arbeidsmåter. Og det er dermed også uttalt
at det er urimelig å se innlæring av arbeidsmåter som et
alternativ til tilegnelse av kunnskaper. Dette må åpenbart sees som to
sider ved samme sak. Det er bare en selvfølge at først må stoffet
være der før det lar seg gjøre å arbeide med det.
Når det i normalplanen skal tales om arbeidsmåter i
betydningen elevenes måter å arbeide på, er det derfor vesentlig å skape
forståelse for betydningen av allsidig og variert elevaktivitet. Det
bør gis råd om arbeidsmåter som kan være aktuelle i forbindelse
med kunnskapstilegnelse og orientering, og om arbeidsmåter i
forbindelse med stoff der opplevelsen er det sentrale. Med
hen
159
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
