Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 5. Arbeidsmåter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Andre sider
ved saken
Ordningen av
lærestoffet
syn til det siste bør det pekes på at elevene både bør få motta
inntrykk i form av diktning, musikk etc., og at de skal gis
muligheter for allsidig skapende virksomhet. Det er også grunn til å
peke på ønskeligheten av å finne fram til en god balanse mellom
individuelt arbeid og arbeidsformer som styrker fellesskapet.
Men etter det som er sagt innledningsvis om termen
arbeidsmåte, må en veiledning i planen under denne betegnelsen ikke
være begrenset til det arbeidet elevene skal utføre. Også en rekke
andre sider ved saken må omtales, bl. a. presentasjonen av
lærestoffet, lærernes planlegging, hans funksjon som arbeidsleder,
samarbeid mellom elever og lærer og samarbeid lærerne
imellom. Når det gjelder stoffpresentasjonen, har det gjerne vært talt
om «undervisningsmetode», «undervisningsmåte»,
«undervisningsform» o. 1. Utvalget mener at dersom det er behov for en
slik felles betegnelse, bør termen undervisningsmetode
foretrekkes.
I nær tilknytning til en veiledning om stoffpresentasjon må
det gis råd til lærerne om hvordan stoffordningen bør være. Men
da kan en ikke unngå å bruke en del ord som det er nødvendig
å knytte noen kommentarer til. «Periodelesning» står i en
særstilling fordi det primært går på en ordning med hensyn til tid.
Ordet bør altså brukes — som det også vanligvis har vært brukt
— om en slik disponering av skoletiden at en skiftevis kan
konsentrere seg i kortere eller lengre perioder om de forskjellige fag
og oppgaver. De ordene som direkte går på ordningen av stoffet
er det vanskeligere å holde ut fra hverandre. «Samlet
undervisning» bør føres videre fra Normalplanen av 1939, men uttrykket
bør fortrinnsvis brukes i forbindelse med de laveste
klassetrinnene, og der om den praksis som utvisker grensene mellom
fagene slik at de går mer eller mindre fullstendig over i hverandre.
«Emneundervisning» er det etter utvalgets mening naturlig å
bruke både når det emne det er tale om, har sin naturlige
avgrensning innen et enkelt fag, og når det griper inn på flere
forskjellige fagområder. «Emneundervisning» kan dermed bety det
samme som «integrert undervisning» eller «integrering». De to
siste betegnelsene kan også brukes når det under arbeidet med
ett fag hentes stoff fra et annet for å eksemplifisere, for å gi øving,
for å utvide perspektivet o. 1., men uten at en dermed rokker ved
grensene mellom fagene. Meget av det som går under navn av
«integrering» i skolen, vil det for øvrig være riktigere etter
utvalgets syn å kalle «samordning» eller «koordinering». Utvalget
160
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
