Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 6. Timefordeling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Forholdet til
andre
informa-sjonsmedier
Ikke bare
undervisningstimene
svaret for opplæring og oppdragelse. I første rekke er det
hjemmet som skal ha skolens hjelp på dette området. Prinsipielt skulle
dette tilsi at skolen ofret mest tid på de oppgaver som hjemmene
har forholdsvis minst forutsetninger for å løse. Hjemmenes
forutsetninger er imidlertid svært ulike, og det lar seg neppe gjøre å
foreta noen allmenngyldig grenseoppgang mellom skolens og
hjemmets oppgaver. Synspunktet kan da også vanskelig føre til
konkrete konklusjoner for timefordelingen.
Skolen er heller ikke alene om å yte hjemmene hjelp til
opplæring og oppdragelse. En rekke offentlige og private
institusjoner er aktive på dette området. En kan nevne kirken, lag og
foreninger med ideelle formål, faglige organisasjoner og i stigende
grad massemedier av forskjellig slag. Skolens
opplysningsvirksomhet er i virkeligheten bare et ledd i den totale opplærings- og
oppdragelseskapasitet som samfunnet disponerer. Prinsipielt
burde dette forholdet kunne få konsekvenser for timefordelingen,
idet skolen kunne ofre mindre tid på å gi informasjoner som
lettere tilflyter elevene fra annet hold. En kan imidlertid ikke
forutsette at alle elevene mottar impulser og informasjon utenom
skolen i samme grad og av samme slag. Dessuten lar det seg
vanskelig gjøre å påvise at enkelte fag mer enn andre nyter godt av
den bredere opplysningsvirksomhet. Heller ikke alt faller i tråd
med skolens mål. En del av det stoff som spres gjennom
institusjoner og massemedier, er uten tvil preget av propaganda. Slikt
stoff må også ofte tas opp i skolen, ikke minst med sikte på å
utvikle elevenes evne til kritisk vurdering og reflekterende analyse.
Først når andre informasjonsmedier virkelig kan sies å endre
betingelsene for skolens virksomhet, kan en la forholdet få
konsekvenser for timefordelingen.
Tidsdisponeringen i skolen må for øvrig ikke bare sees i
sammenheng med de egentlige undervisningstimer. Skolens øvrige
sosiale liv og virksomhet må også tas med i vurderingen. En god
del av det som skjer utenom selve timene, vil kunne ha
betydning for enkelte fag. Markeringen av skoledagens begynnelse kan
gi en viss støtte til kristendomsundervisningen. Kunstutstillinger,
konserter, filmframvisninger, teateroppførelser o. 1. vil kunne
være av stor betydning for arbeidet i de estetiske fag.
Utstillings-montre, skoleavis, lagsarbeid, besøk utenfra osv. vil likeså på
forskjellig vis kunne stimulere den formelle undervisning. Når
timefordelingen skal bestemmes, må en derfor ta hensyn til hvordan
hele skolesamfunnet arter seg. Men en må heller ikke glemme at
163
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
