Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 6. Timefordeling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Varierende
behov for tid til
arbeidsoppgavene
Varierende støtte
fra andre fag
Enkeltfag og
faggrupper
fra tid til annen og vil ha sammenheng med oppfatninger om
skolen som arbeidsskole og om fagenes varierende behov for
direkte lærerveiledning og spesialutstyr. Dessuten vil hjemmenes
forutsetninger for å gi barna hjelp variere sterkt. I en tid da
kravet til utdanning er høyt og kanskje kan ta form av et press på
elevene, er det også viktig å gi tid og anledning til ulike
fritidsaktiviteter. Fra den side sett bør ikke skolen legge opp sin
undervisning slik at elevene blir nødt til å ta skoleaktiviteten med seg
inn i fritiden. På den annen side kan en ikke se bort fra at
timetallet på ungdomstrinnet skal reduseres, og at dette forhold vil
innvirke på kravet om hjemmearbeid. Sannsynligvis vil skolen
måtte foreta — om ikke en reduksjon — så i hvert fall en reform
av hjemmearbeidet, eventuelt i form av egne arbeidstimer
plassert innenfor skoletiden. Men N ormalplanutvalget har ikke på
det nåværende tidspunkt kunnet la slike synspunkter påvirke
timefordelingen i vesentlig grad.
Behovet for timer må også sees i sammenheng med hva slags
arbeidsoperasjoner de ulike fag må gi plass til. En rekke
arbeidsprosesser er av en slik karakter at de ikke kan utføres hvis en ikke
får et minstemål av tid til disposisjon. Først og fremst er dette
aktuelt for de praktiske og estetiske fag og fag som inkluderer
laboratoriearbeid. Det må ta sin tid å tilberede matretter, å
utføre modelleringsarbeider, å gjennomføre eksperimenter i fysikk
og kjemi osv. Hvorvidt slike arbeider skal kunne bli gjort, beror
riktignok ikke bare på hvor lang tid vedkommende fag totalt er
tillagt, men like meget på lengden av den enkelte arbeidsøkt.
Spørsmålet hører sammen med ordningsproblemene i skolen.
Ved vurderingen av timefordelingen kan en heller ikke overse
det forhold at fagene ikke i samme grad støtter hverandre.
Enkelte fag i fagkretsen vil lett gi inntrykk av å stå mer alene enn
andre, dvs. at faget mer eller mindre har eneansvaret for
bestemte oppgaver. Dette gjelder i en viss utstrekning fremmedspråk,
matematikk og kroppsøving. Imidlertid vil fagenes mål og
metode i like høy grad som lærestoffet i seg selv influere på
kontakten med andre fag. For faget kroppsøving f. eks. vil dette
forholdet være svært avgjørende; som rent mosjons- og idrettsfag
vil det lett isolere seg, mens det som estetisk fag vil kunne
knyttes nær til musikk, (rytme, bevegelse) og norsk (drama).
I virkeligheten kan timefordelingen få en direkte innflytelse
på sammenhengen mellom fagene. Selve fagordningen er på
annet sted i denne innstillingen drøftet prinsipielt ut fra andre
165
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
