Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Innledende orientering - Differensiering ved valgfag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
betydning for løsningen av grunnskolens
differensieringspro-blem. Skal valgfriheten være prinsipielt uinnskrenket, vil dette
ikke kunne være uten konsekvenser for hvilke alternativer som
kan komme på tale. På den annen side: hvis valgfriheten
begrenses, enten fordi det er nødvendig av praktiske grunner — noe som
svært ofte vil være tilfelle — eller fordi adgangen til å velge
enkelte alternativer gjøres betinget av en viss modenhet eller
dyktighet, reises det nye problemer som det må tas standpunkt til.
Særlig vil dette være tilfelle hvis adgangen til å velge et
alternativ begrenses på en slik måte at det nærmest blir skolen som
avgjør elevens valg.
Som omtalt tidligere i denne innstillingen (kap. IV) har
forsøkene med 9-årig skole omfattet flere forskjellige
differen-sieringsordninger. Ved de løsninger en etter hvert er kommet
fram til, er det stort sett tale om to kategorier valgobjekter med
hensyn til lærestoff. Elevene får velge noen fag i tillegg til de
obligatoriske fellesfag, og de får velge mellom planer på ulike
nivåer — kursplaner — i noen av fellesfagene. Disse to kategorier
av valgobjekter aktualiserer forskjellige sider ved
differen-sieringsproblemet, og de skal derfor holdes fra hverandre under
den følgende diskusjon.
Differensiering ved valgfag
Tidligere i dette kapittel (s. 145) har Normal planutvalget
foreslått denne rekken av valgfag i grunnskolen: tysk, eventuelt et
annet fremmed språk, musikk, forming, kroppsøving,
heimkunnskap, maskinskrivning, lagsarbeid, hjelpetjeneste, yrkespraksis og
studieemner. Under drøftingen av valgfagene ble det bl. a.
hevdet at ingen av dem bør ha en direkte yrkesforberedende
karakter, at det bør være noen mindre skolepregede alternativer blant
dem, og at det bør herske relativt stor frihet på det lokale plan
både når det gjelder å bestemme hvilke valgfag den enkelte skole
skal ha til enhver tid, og når det gjelder den nærmere utforming
av en del av valgfagene.
Når valgfagordningen skal drøftes fra et
differensieringssyns-punkt, er det svært viktig å være oppmerksom på at Stortinget
ved flere anledninger har presisert at elevene skal få velge fritt
mellom de forskjellige alternativer som bys dem i grunnskolen.
180
To kategorier
av valgobjekter
Grunnskolens
valgfag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>