Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering innenfor fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Valgfrihetens
konsekvenser
Erfaringer med
fritt valg
Hvordan vil det
gå i tiden
framover
En foreløpig
konklusjon
differensieringen i fellesfagene, og den må utvilsomt ha både
rett og plikt til å gripe inn hvis det etter en kortere eller lengre
tid blir åpenbart at et valg var forfeilet, men selve valgfriheten
kan neppe bli begrenset fra skolens side. Når
kursplandifferen-sieringen vurderes, må en derfor regne med at elevene og deres
foreldre skal ha en uavkortet rett til selv å velge mellom
eventuelle kursplaner.
En slik valgfrihet vil nødvendigvis være av betydning for
samsvaret mellom elevenes evner og det plannivå de velger. Dette
samsvaret vil nok i alle tilfeller være mer eller mindre
mangelfullt, men det kan ikke være noen tvil om at valgfriheten stort
sett vil virke i retning av å svekke det. Det er mange forhold,
kanskje særlig foreldrenes ønsker om å gi barna videre utdannelse og
foreldrenes innstilling til skole og utdannelse, som en må regne
med vil påvirke valget slik at dette blir følgen.
De erfaringer som hittil er høstet med fritt valg av kursplaner
må sies å bekrefte dette. Som det framgår av redegjørelsen i kap.
IV, har mange steder en så stor del av elevene valgt den mest
krevende kursplanen at allerede den tallmessige fordeling
indikerer et meget utilfredsstillende samsvar mellom evner og
plannivå. Men også der hvor den prosentvise fordeling på
kursplanene synes å være ganske rimelig, er det sannsynlig at en større
eller mindre del av elevene har valgt en for høy eller en for lav
plan sett i forhold til deres evnemessige forutsetninger, og at det
altså også der er en mangelfull overensstemmelse mellom
elevenes evner og de krav de stilles overfor.
Hvis kursplansystemet beholdes, er det sannsynlig at
utviklingen vil gå videre i retning av en stadig mindre tilfredsstillende
evnemessig fordeling på kursplanene. Særlig er det grunn til å
tro at de høyeste planene vil bli valgt av altfor mange. Dette er
sannsynlig selv om vurderings- og kompetanseproblemene blir løst
på en slik måte at ikke valg av høyeste kursplan blir en betingelse
for å få adgang til visse videregående skoler. Når det antas at
utviklingen vil gå videre i denne retning, er det fordi det gjennom
en årrekke har vært en sterkt økende tilstrømning til teoretisk
utdannelse både hos oss og i andre land, og det er foreløpig ingen
tegn som tyder på at denne tendensen vil opphøre. De
verdioppfatninger som her kommer til uttrykk, synes å stå svært sterkt.
Når et kursplansystem skal kombineres med fritt valg av
kursplan, vil det altså etter alt å dømme komme til å bidra mindre og
mindre til løsningen av differensieringsproblemet. Da det ble
185
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
