Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering innenfor fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Er felles vurdering
og kursplaner
forenelig?
[-Fellesvur-deringenes-]
{+Fellesvur-
deringenes+}
tilbakevirkning
på kursplanene
Synet på
felles-vurdering i
ot.prp. 59
(1966-67)
elevenes prestasjoner blir bedømt i forhold til deres kursplan.
Og løsningen på problemet har en sett i en felles vurdering. Som
nevnt i kapittel IV, har nok også betenkeligheter gjort seg
gjeldende, men kravene om en felles vurdering er etter hvert blitt så
sterke at det neppe vil bli mulig ikke å ta dem til følge.
Selvfølgelig har det vært hevdet at en felles vurdering er
forenelig med en kursplandifferensiering, og at denne form for
differensiering nettopp vil svare meget bedre til sin hensikt hvis en
felles vurdering gjennomføres. Resonnementet har da vært at
siden en felles vurdering vil bety at kursplanvalget ikke får en
direkte betydning for kompetansen, vil det bli et mindre press
mot de høyeste kursplanene og følgelig vil planvalget mer bli
bestemt av pedagogiske hensyn, altså slik det bør være. En har
med andre ord gått ut fra at søkningen til de mest krevende
planene har en direkte sammenheng med den kursplandelte
vurderingen og dens følger for kompetansen.
Etter Normal planutvalgets mening er det imidlertid
overveiende sannsynlig at en fellesvurdering i kursplandelte fag vil føre
til at kursplandifferensieringen blir mer og mer illusorisk fordi
en av hensyn til vurderingen vil finne det nødvendig å redusere
forskjellene mellom kursplanene. Særlig forskjeller av kvalitativ
art vil gjøre det vanskelig å utarbeide oppgavesett og fastsette
vurderingsnormer som i samme grad yter rettferdighet til de
forskjellige kursplangruppene, og derfor vil trolig en tendens gjøre
seg gjeldende til å gjøre spesielt slike forskjeller så små som
mulig. For øvrig er det grunn til å tro at en fellesvurdering vil få
til følge at kursplanene i det hele tatt kommer til å dekke
hverandre mer og mer fordi en også av prinsipielle grunner vil finne
det lite rimelig å invitere elevene til å velge mellom ulike planer
eller pensa når det ikke skal tas hensyn til dette valget ved den
senere vurdering av deres standpunkt. Det kan med andre ord
neppe tenkes at ikke den inkonsekvens det her er tale om, vil
virke oppløsende på kursplanordningen.
Det må selvfølgelig legges stor vekt på at det i proposisjonen
om lov om grunnskolen vises til uttalelsen fra
Folkeskolekomiteen av 1963 om at ikke elevenes valg av kursplaner, men bare
deres «faktiske nivå og standpunkt» bør være avgjørende for
kompetansen, men at det der tas ganske klart avstand fra den
felles vurdering som dette vil forutsette (s. 35). Særlig under
henvisning til Gymnasrådets syn på saken sies det i proposisjonen at
forslaget fra komiteen «ikkje har funne slik atterklang at det bør
187
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
