Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Valgfriheten må
respekteres
Ikke presis
nivåforskjell
En bedre
utnyttelse av
et 10. år
nene bortfaller. Etter utvalgets mening vil det ligge nær å
operere med grupper bare på to forskjellige nivåer i stedet for de
nåværende tre.
En organisatorisk differensiering av denne art må selvfølgelig
praktiseres etter de samme regler med hensyn til valgfrihet som
kursplandifferensieringen. Elevene må således få velge fritt om
de ønsker å tilhøre en gruppe på det ene eller annet nivå, og så
langt det er praktisk mulig, må de få treffe sitt valg for hvert
enkelt fag for seg, altså slik at de kan velge forskjellige nivåer i
forskjellige fag. Det er svært viktig at de er orientert om at deres
valg ikke direkte har konsekvenser for kompetansen som følge
av den felles vurdering.
Om den faglige nivåforskjell mellom de gruppene som elevene
får velge mellom under denne ordningen, kan de ikke på
forhånd få presise opplysninger når kursplanene er sløyfet. Det som
må poengteres for dem, er at de gis adgang til å velge mellom
alternativer som først og fremst skiller seg fra hverandre med
hensyn til progresjon, og som derfor vil føre fram til ulike
faglige nivåer innenfor samme tidsramme. De må informeres om at
alle forutsettes å følge en og samme plan i de enkelte fag, og at
det vanskelig kan forutsies hvor langt det vil være mulig å
gjennomføre planen for ulike grupper av elever. Hvor raskt de tror
seg i stand til å gå fram etter planen, blir altså det spørsmålet
de i første rekke må ta standpunkt til. Det er også meget som
taler for å etablere ordninger som gjør det mulig å la elever
avslutte arbeidet med et fag på ulike tidspunkter i løpet av 9.
skoleår.
Ved en slik tempodifferensiering som det her dreier seg om,
vil også et eventuelt 10. år kunne få en atskillig større betydning
som suppleringsår enn under den nåværende
kursplandifferen-siering. Det vil kunne tas i betraktning allerede ved overgangen
fra 7. til 8. klassetrinn slik at de elevene som måtte ønske det,
allerede da kan innstille seg på å ta et 3-årig kurs — 8., 9. og 10.
år — i stedet for et 2-årig i de fagene som har denne
differen-sieringsordningen. Det 10. året kan derved inngå på en naturlig
måte i et sammenhengende 3-årig arbeidsprogram og således bli
utnyttet bedre enn tilfelle er nå da det lett kan komme som et
tillegg med dårlig tilknytning til det forutgående 2-årige kurs.
Som situasjonen er nå, vil det 10. året være lite vellykket som
suppleringsår for mange elever kanskje først og fremst fordi de
søker det etter på forhånd å ha gjennomgått et kurs som har vært
189
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
