Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Stor nivåforskjell
til tross for et
tilleggsår
Faglige forskjeller
av kvalitativ art
mellom gruppene
Bredde eller
grundighet?
for krevende for dem, og som derfor har gitt dem en følelse av
å være tapere i forhold til skolens krav. At året vil gi mer når det
inngår i et 3-årig sammenhengende kurs med jevn progresjon
gjennom alle tre år, kan det neppe være tvil om. Elever som
velger dette alternativet, kan ikke fritas for eventuelle prøver ved
utgangen av det 9. år. Disse prøvene må de avlegge fordi det 10.
året er frivillig. Men året etter vil de så kunne ta de tilsvarende
prøver om igjen hvis de altså holder fast ved sitt forsett om å
bruke et ekstra år i grunnskolen.
Det er grunn til å understreke at det under alle
omstendigheter vil kunne bli meget store forskjeller mellom gruppene med
hensyn til faglig nivå ved en organisatorisk tempodifferensiering.
Dette vil således være tilfelle selv om det langsommere tempo
forsøkes kompensert ved forlenget tid. Annerledes kan det ikke være
siden noen når like langt i løpet av måneder som andre i løpet
av år. Dette er det viktig at elevene og deres foreldre er
innforstått med slik at de ikke danner seg urealistiske forventninger om
hva som kan nås i et tilleggsår. Ikke overfor noen må det legges
skjul på at en stor del av det lærestoffet som er nevnt i planene
for de tre fagene det her gjelder, vil ligge utenfor mange elevers
rekkevidde, og det uansett hvilken tilleggstid det ville være mulig
å gi dem.
I virkeligheten er ikke den faglige forskjell som vil danne seg
mellom en langsommere og en raskere gruppe bare å betegne
som en forskjell med hensyn til nivå slik det for enkelhets skyld
har vært gjort i det foregående. Den må også betraktes som en
forskjell av kvalitativ art. Slik vil det være fordi planene ikke
foreskriver at bestemt angitte stoffdeler og oppgaver skal tas i en
og samme rekkefølge i alle klasser eller grupper. Det vil altså
være adgang til å velge mellom alternative progresjonslinjer og
likeså adgang til variasjon med hensyn til bredde og dybde ved
behandlingen av de enkelte emner og områder innen fagene. I
alle tilfeller vil forskjeller i mengde også måtte bety forskjeller
i art når det gjelder lærestoff innen alle tre fag.
Den større frihet lærerne innrømmes i og med kursplanenes
bortfall, stiller dem overfor betydelige problemer. Særlig når det
gjelder elever som forutsettes å arbeide langsomt, vil de stadig
stå overfor prioriteringsspørsmål. Hva bør foretrekkes: enten å
forsøke å nå over mest mulig av det lærestoffet som planene
nevner — underforstått på bekostning av grundigheten — eller å
satse på grundighet på avgrensede områder og renonsere på
190
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
