Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fortsatt
problemer med
felles vurdering
En viktig forskjell
Blir hensikten
oppnådd?
bredden. På hvilke områder bør i så fall kreftene konsentreres.
Generelle svar kan ikke gis på slike spørsmål. Det kan neppe sies
annet enn at friheten bør tas som en utfordring til på best mulig
måte å tilpasse arbeidet og velge lærestoffet både med hensyn til
art og mengde etter den enkelte gruppes og den enkelte elevs
muligheter. Det bør dessuten poengteres at det dreier seg om
problemer med større eller mindre aktualitet i alle fag, ikke bare
i de tidligere kursplandelte. På alle fagområder er det nødvendig
å overveie om dette eller hint bør gis størst vekt, og om et
ekstensivt eller intensivt arbeid bør foretrekkes.
Det er også meget aktuelt å framheve de vanskeligheter som
fortsatt vil være forbundet med en felles vurdering. Spredningen
med hensyn til faglig standpunkt vil være like stor som ved
kurs-plandifferensieringen. Samtidig vil det være like store eller større
og mindre presist definerte variasjoner med hensyn til hvilke
områder av fagene klassene har prioritert. Å utforme prøver og
fastsette vurderingsnormer som i samme grad yter alle rettferdighet,
vil derfor være meget vanskelig.
Fellesvurderingen vil likevel ikke være så problematisk som i
forbindelse med en kursplandifferensiering. Når bare én plan
foreligger for det enkelte fag, er det gitt at prøver og normer må
baseres på den og på den i sin helhet. At de områder innen
fagene som elevene virkelig har arbeidet med, varierer betydelig
både med hensyn til art og omfang, har ikke de samme
implikasjoner fra et vurderingssynspunkt som at slike områder på
forhånd avgrenses og gjøres til gjenstand for valg. Som alt nevnt vil
variasjonene ved en tempodifferensiering — også når den
gjennomføres organisatorisk — i høyere grad kunne sees som betinget
av elevenes egen yteevne enn ved en kursplandifferensiering.
Egentlig vil vurderingsproblemene i det første tilfelle ikke være
vesentlig forskjellig fra de problemer en står overfor ved enhver
vurdering av prestasjoner der spredningen er stor. En samlet
vurdering av elevenes standpunkt i de tre fagene det er tale om etter
9 års skolegang, atskiller seg ikke avgjørende fra en tilsvarende
vurdering etter 7, selv om det gis adgang til å velge grupper med
ulikt arbeidstempo på 8. og 9. trinn.
Mot en organisatorisk tempodifferensiering kan en videre
innvende at den like lite som en organisatorisk
kursplandifferensiering vil kunne svare til sin hensikt når den skal baseres på fritt
valg fra elevenes side. Særlig er det grunn til å anta at de
gruppene som forutsettes å gå raskt fram, ikke vil få den tilsiktede
191
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
