Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hva vinnes ved
å forlate
kursplanene?
Fellesfagene
blir stilt likt
Klassetrinnene
blir stilt likt
Bestemte løsninger
favoriseres ikke
homogenitet fordi de vil bli valgt av en for stor del av elevene.
På grunn av den felles vurdering vil strømmen riktignok neppe
gå så sterkt mot disse gruppene som mot de høyeste kursplanene
under den nåværende ordning, men det kan ikke være noen tvil
om at det vil bli en tydelig tendens i den retning. Også her vil
ambisjoner gjøre seg gjeldende og likeså forventninger om at i de
gruppene som har de raskeste og dyktigste elevene, vil miljøet
være mest stimulerende også for elever som arbeider tyngre.
Det ligger således nær å spørre om hva en vinner ved å gå bort
fra kursplandifferensieringen hvis en slik tempodifferensiering
skal komme i stedet. Etter den diskusjon som er ført her, kan
det se ut til at de to løsningene er noe så nær jevngode.
Når kursplanene sløyfes, blir for det første alle fagene innen
den obligatoriske fagkretsen stilt likt hva planutformingen
angår. Det vil dermed ikke straks springe i øynene at en anser
dif-ferensieringsbehovet som mer påtrengende i noen av dem enn i
andre. At dette behovet virkelig varierer, er utvilsomt, men det
finnes neppe grunnlag for å sette skarpe skiller mellom fagene
i så måte. Slike skillelinjer kunne antakelig like gjerne trekkes
mellom ulike områder innen en del av fagene som mellom hele
fag. Det er således ikke selvsagt at det er mer nødvendig å treffe
særlige differensieringstiltak for hele det sammensatte faget norsk
enn for alle de disipliner som inngår i faggruppene samfunns- og
naturfag. At planene ikke setter noen av fellesfagene i en
særstilling når det gjelder differensieringen, kan også bidra til at
disse overhodet blir oppfattet som mer likeverdige, og at det
skjer må være ønskelig.
Å sløyfe det nåværende kursplansystem vil videre bety et
bidrag i retning av å bryte med den tradisjon som setter det 8.
trinn i en særstilling når det gjelder spørsmålet om på hvilket
trinn særlige differensieringstiltak bør settes inn i fellesfagene.
Ikke bare fagene, men også klassetrinnene vil altså bli stilt likt.
Samtidig vil det bli stående som et åpent spørsmål hvor vidt
særlige differensieringstiltak bør settes inn på ett og samme trinn i
alle de fagene der slike tiltak ansees nødvendige. At det vil vise
seg hensiktsmessig ved en nærmere utprøvning å la dette skje
tidligere i noen fag og senere i andre, er overveiende sannsynlig.
Men da bør nettopp spørsmålet stå åpent i en normalplan.
Det som en likevel i særlig grad må tillegge vekt i denne
forbindelse er at en normalplan ikke bør favorisere bestemte
organisatoriske løsninger av differensieringsproblemet. Den bør tvert-
192
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
