Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
om legges til rette for så varierte løsninger som mulig. Hvis
kurs-plansystemet ble bevart, er det fare for at det ville bety en
konservering av innarbeidede ordninger, og at det derved ville
stenge for nye angrep på problemet. Men en normalplan bør
nettopp stimulere til videre utvikling, og det bør den gjøre bl. a.
ved sin fleksibilitet.
Normalplanutvalget anser det for sannsynlig at en
organisatorisk differensiering av den type som er blitt innarbeidet i og
med kursplanordningen, vil bli bevart i atskillig tid framover
ved de aller fleste skoler. Som før påvist er det ikke til hinder for
dette at kursplanene bortfaller. Systemet kan derved bare lettere
tilpasses til lokale forhold, det kan således både ha et varierende
antall nivåer og gjelde for et varierende antall fag. En
organisatorisk tempodifferensiering kan også dekke flere eller færre
klassetrinn.
I denne sammenheng er det naturlig å vise til at nyere svenske
undersøkelser av differensieringsproblemet i grunnskolen har
gitt resultater som fra visse sider sett går i favør av en
homogenisering av klassene. Å få gå i egne klasser var således en fordel for
de best utrustede når det gjaldt kunnskapstilegnelse, samtidig
som det for de svakere begavedes kunnskapsnivå var uten
betydning om de gikk i klasser for seg eller i tilfeldig sammensatte og
derved mer heterogene klassemiljøer.
Enhver løsning av differensieringsproblemet må imidlertid
vurderes fra en rekke forskjellige synspunkter. Hva den betyr
for kunnskapstilegnelsen, er bare en side av saken. Hva den betyr
for elevenes trivsel, for utviklingen av holdninger
innstillinger, for karakterens og personlighetens vekst er andre og langt
mer betydningsfulle sider. Bare ut fra en samlet vurdering kan
en ta standpunkt til alternativene.
Etter Normalplanutvalgets vurdering er det lite trolig at den
gruppehomogenisering som kan gjennomføres under de vilkår
som grunnskolen arbeider under, vil kunne gi en tilfredsstillende
løsning av grunnskolens differensieringsproblem gjennom en
lengre tid. Derfor er det så viktig etter utvalgets mening at
normalplanen legger forholdene til rette for andre
løsningsmuligheter.
Slik utvalget ser det, bør en forsøke å løse
differensieringsproblemet i fellesfagene så langt råd er som et
individualiserings-problem uansett hvilke organisatoriske ordninger en finner å
ville foretrekke. Differensieringstiltakene bør altså mer ha den
7. Normalplan
193
Innarbeidet
praksis kan
bevares
Homogenisering
en fordel?
Saken har
mange sider
Homogenisering
— en
overgangsordning?
Individualisering
som et mål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
