Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Individualisering
gjennom hele
skolen og i
alle fag
De opprinnelige
klasser kan
bevares
En rekke
betingelser må
være til stede
enkelte elev for øye enn grupper eller kategorier av elever slik
tilfelle helst vil være ved alle forsøk på homogenisering. Det er
ikke typer, men individer skolen og skolearbeidet ideelt sett skal
tilpasses til.
Det som her er sagt, gjelder ikke bare de nåværende
kursplan-delte fag. I et hvert fag vil det være ønskelig å individualisere
arbeidet mest mulig. Og det gjelder heller ikke bare de øverste
trinnene i skolen. Hvis en prinsipielt går inn for en
individualisering, er den i virkeligheten like berettiget på det første som på
det siste klassetrinnet. Det mål det er tale om, er å gjøre det
mulig for den enkelte elev å realisere sine egne muligheter gjennom
hele skolen og i alle skolens fag. Den enkelte elev skal ikke på
noe trinn og på noe område bli holdt tilbake i sin utvikling og
sin læring, og han skal heller ikke på noe trinn eller på noe
område bli stilt overfor krav om tempo og innsats som ikke svarer
til hans forutsetninger.
I den utstrekning det lykkes å gjennomføre en slik
individualisering av arbeidet, vil de klasser som blir opprettet ved
grunnskolens begynnelse, kunne bli beholdt uforandret gjennom hele
skoletiden. At en alltid bør benytte denne muligheten, er
riktignok slett ikke sikkert. Det kan tvert om vises til
forskningsresultater som tyder på at en ikke bør gjøre det. Ved en svensk
undersøkelse fant en at det hadde uheldige virkninger på elevenes
personlighetsutvikling at de gikk i sammenholdte klasser i
fellesfagene når de skilte lag i de timene de hadde valgfag. (W.
Sjo-strand: Skolan och Demokratin. Uppsala, 1966.) Men det må
være en fordel at en kan ha sammenholdte klasser i alle fellesfag.
Fra et administrativt og organisatorisk synspunkt må dette være
svært gunstig, likeså med tanke på en klasseforstanders oppgaver.
En må også legge atskillig vekt på at det er mindre nødvendig å
gjøre skolene store hvis differensieringsproblemet i fellesfagene
kan løses på en slik måte at tilfeldig sammensatte klasser kan bli
beholdt uforandret helt til topps i skolen. For mange små,
eventuelt fådelte skoler dreier det seg om et være eller ikke være.
Det er neppe delte meninger om at en rekke betingelser må
være til stede om det skal bli mulig å gjennomføre en slik
individualisering som det her er tale om. Et svært nærliggende
vilkår er et redusert elevtall pr. klasse. Som en alminnelig regel lar
det seg neppe gjøre å holde klasser med opp til 30 elever samlet i
alle fellesfag helt til topps i grunnskolen. At klassene blir
mindre, er likevel ikke så betydningsfullt som at det gis adgang til å
194
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
