Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En smidigere
klasseordning
Selvinstruerende
arbeidsmateriale
[-Selvkontrol-lerende arbeidsmateriale-]
{+Selvkontrol-
lerende arbeids-
materiale+}
Elevene må lære
å arbeide på
egen hånd
dele klassene i enkelte timer i de fagene der
differensieringsbe-hovet er særlig stort. Hvor langt en kan komme i retning av
utvidet individualisering, vil antakelig være direkte avhengig av
den ekstra hjelp som kan gis i mindre grupper takket være
de-lings- eller overskuddstimer. Dette gjelder ikke minst på de aller
laveste klassetrinnene.
Samtidig som klassene i en viss utstrekning deles i mindre
arbeidsgrupper, bør de også i en viss utstrekning gå sammen til
større enheter der hvor lokalene tillater det. Det siste kan bety
en innsparing av lærertimer som gjør det første mulig. En
stor-gruppeundervisning kan i alle tilfeller flere lærere samarbeide
om på en slik måte at de i fellesskap blir i stand til å yte elevene
en mer differensiert hjelp. En smidig klasseordning med i noen
grad skiftende elevgrupperinger må for øvrig antas å være
gunstig ikke bare fra et differensieringssynspunkt, men også med
tanke på elevenes sosiale erfaringer.
Om skolen skal lykkes i å løse differensieringsproblemet i
fellesfagene i det vesentlige ved en individualisering av arbeidet,
er likevel først og fremst et spørsmål om læremidler og
arbeidsmåter. Særlig må det sees som en betingelse at skolen kan by
elevene et selvinstruerende arbeidsmateriale på alle de viktigste
fagområder slik at de i stor utstrekning kan ta seg fram på egen
hånd. I denne betingelse ligger da også at materialet må være
tilpasset hele den spredning som normalt vil forekomme i
tilfeldig sammensatte klasser både med hensyn til evner, interesser
og arbeidskraft. Det må tillate at elevene arbeider i høyst ulikt
tempo og på likeså ulike faglige nivåer.
Det selvinstruerende materiale må samtidig være
selvkontrol-lerende. Det må altså være mulig for elevene til enhver tid å føre
kontroll med sitt eget arbeid og sin egen framgang. Særlig i fag
der stoffet naturlig må være ordnet etter bestemte
progresjons-linjer, bør arbeidsmaterialet være slik at et spørsmål om en elevs
standpunkt i faget vil være på det nærmeste ensbetydende med
et spørsmål om hvor han befinner seg i den tilrettelagte rekke
av stoffdeler. Iallfall fra visse sider sett blir det derved en enklere
sak å vurdere elevenes faglige standpunkt. Hvor langt en elev er
kommet i arbeidet med materialet vil i alle tilfeller gi ham en
meget verdifull veiledning hvis han overveier om han bør bruke
et ekstra år i grunnskolen.
Når det gjelder produksjon av selvinstruerende og
selvkontrol-lerende læremidler, må det vises til det som tidligere er sagt om
195
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
