Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 7. Differensiering - Differensiering uten kursplaner i fellesfagene - 8. Vurdering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Differensieringen
og skolens formål
dette under «Læremidler». Også der er det understreket sterkt
hvor nødvendig det er at en slik produksjon kommer i gang.
Men det er ikke nok at materialet skaffes til veie. Det vil bli
krevet meget av skolen innen elevene kommer dit at de både kan
og vil bruke materialet på den mest hensiktsmessige måte. Det
må således legges stor vekt på innøving av gode arbeidsvaner og
rasjonelle studiemetoder. Pedagogiske rådgivere for de
forskjellige fag vil her kunne yte en verdifull hjelp. Anstrengelsene må
bare gå langt ut over en innlæring av arbeidsteknikker, de må
mer ta sikte på å utvikle hos elevene de holdninger og indre
kvaliteter som er en forutsetning for at de virkelig skal komme
til å arbeide på egen hånd. Intensjonen må være å skape villighet
hos dem til å påta seg ansvar for egen læring og utvikling. Det
er en oppdragelse til selvstendighet det egentlig må være tale om.
Det syn på differensieringsproblemet som her er utviklet, og
som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av forslaget til
normalplan, må således sees i sammenheng med den tolkning utvalget
har gitt av skolens formål. Under drøftingen av problemet har
det vært lagt stor vekt på det ansvar skolen er pålagt for elevene
i og med at den skal «utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg,
og gje dei god allmennkunnskap». Men særlig har det vært tatt
hensyn til at dette skal den gjøre for dem «så dei kan bli
gagn-lege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn».
8. Vurdering
«Vurdering»
dekker emnet
som helhet
Plassering av
emnet
Vårt skolespråk har egentlig ikke hatt noen betegnelse for emnet
vurdering som helhet. I de senere år er «evaluering» svarende til
det engelske «evaluation» blitt brukt en del med en slik
betydning i folkeskolen, men ordet kan ikke sies å være innarbeidet.
At det er behov for et samlende begrep, kan ikke være tvilsomt
og heller ikke at «evaluation» er et naturlig utgangspunkt, men
det er vanskelig å se hvorfor ikke ordet kan oversettes med
«vurdering». Det synes tvert om svært nærliggende å la dette ordet
betegne hele det emnet det her er tale om.
Etter lov om folkeskolen av 1959 (§ 7) skulle en ny
normalplan, i likhet med planen av 1939, gi nærmere bestemmelser om
karakterer og karaktergivning. Slike bestemmelser ble imidlertid
gitt i et reglement en tid etter at loven var kommet, ikke i Lære-
196
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
