Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 9. Skolesamfunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lovens
bestemmelser
Skolens størrelse,
antall klassetrinn
Skifte av skole og
klassekamerater
Skyss og
innlosjering
Klasse- og
gruppeinndeling
Tilpasning av
undervisningen
funn. Under drøftingen av skolens formål og andre steder i
denne innstilling har Normalplanutvalget vært inne på denne saken.
Likevel finner utvalget grunn til å omtale skolesamfunnet i et
eget avsnitt i planen.
Lov om grunnskolen inneholder bestemmelser som direkte og
indirekte vil ha virkninger på utformingen av skolesamfunnet.
Formålsparagrafen er allerede berørt, og en skal her nøye seg
med å henvise til det som er sagt om den annet sted i
innstillingen. Der vil en finne hvilke forhold og prinsipper som gjelder
ikke bare undervisning og oppdragelse, men også skolesamfunnet
som helhet. Å lære elevene å leve i et samfunn, må også sies å
være en viktig oppgave for skolen.
Størrelsen på den enkelte skole, variasjonen i alder mellom
elevene har ikke bare betydning for organiseringen av
undervisningen, men vil også måtte influere på mange andre forhold i
skolesamfunnet. En skole med 50 elever vil atskille seg ikke bare
kvantitativt, men også kvalitativt fra en skole med for eksempel
500 elever, en egen skole for 1.—3. klasse vil være annerledes enn
en skole hvor alle klassetrinn i grunnskolen er representert.
I loven omtales også hvordan kretsinndelingen kan praktiseres.
Det har uten tvil en viss betydning for elevenes trivsel og
sikkerhet at de slipper å bytte skole til stadighet, at de stort sett har de
samme lærere, de samme klassekamerater fra år til år. Overgang
fra en liten, eventuelt få-delt skole for barnetrinnet til en stor
sentralskole for ungdomstrinnet, kan for mange elever bety en
belastning som de må ha hjelp til å klare.
Spesielt på ungdomstrinnet, men også i betydelig utstrekning
på barnetrinnet, vil elever måtte ha daglig skyss til skolen. I
enkelte tilfeller vil også innlosjering i private hjem eller i internat
komme på tale. Dette vil gi skolen spesielle oppgaver både når
det gjelder kontakten med hjemmene og løsning av den enkelte
elevs trivselproblemer.
Når elevene fordeles på klasser og grupper, kan en ikke nøye
seg med å ta faglig-metodiske hensyn. Det er også viktig at det
sosiale miljø vies oppmerksomhet. Noen ganger kan det være
naturlig at for eksempel elever med de samme interesser
samarbeider, andre ganger samler man i en gruppe elever med
forskjellige interesser og kunnskapsnivå. Dette gir sosiale erfaringer som
også kommer til nytte i skolesamfunnet sett under ett.
Loven gir retningslinjer for blant annet fagkrets,
hjelpeunder-visning og rådgivningstjenesten. At eleven føler at skolen legger
202
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
