Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 10. Rådgivning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enhver lærer er
en rådgiver
Rådgivning som
en oppgave for seg
Rådgivningens
mål i Læreplanen
av 1960
[-Rådgivnings-oppgaven-]
{+Rådgivnings-
oppgaven+}
delt i to
Synkende krav
til rådgivernes
kvalifikasjoner
10. Rådgivning
I skolen er det ikke mulig å trekke noen skarp grense mellom
undervisning og oppdragelse på den ene side og rådgivning på
den annen. Alle elever vil i større eller mindre grad trenge råd
og veiledning fra skolen, og enhver lærer i grunnskolen må være
rådgiver for sine elever og deres foresatte.
Rådgivningen er etter hvert blitt en stadig mer omfattende
oppgave. Opplæringsplikten er forlenget, og grunnskolen skal i
høyere grad enn folkeskolen være en skole for alle, også for dem
som har behov for særlige hjelpetiltak. Samtidig ventes det av
grunnskolen at den skal påta seg et større ansvar for hver enkelt
elev. Rådgivningsoppgavene blir særlig krevende fordi ansvaret
også bør omfatte elevenes personlige utvikling og ikke bare en
tilpasning til den enkeltes evnemessige forutsetninger.
I lov om folkeskolen av 1959 ble det ikke gitt noen
bestemmelser om rådgivning i skolen, men saken ble tatt opp i et eget
kapittel, Rådgivning og yrkesorientering, i Læreplanen av 1960.
Der ble det satt høye og vidtrekkende mål for den rådgivning
som skulle gis. Hensikten var i første rekke å gi den enkelte elev
hjelp både med skolearbeidet, med den sosiale tilpasning og med
vurderingen av egne muligheter.
Men de konkrete arbeidsoppgaver som er nevnt i planen,
svarer ikke godt til disse målene. I praksis er det også blitt slik at
oppgavene i det vesentlige har dreid seg om kursplan valg og
yrkesorientering. Den utvikling som har foregått i forsøkstiden,
har i virkeligheten ført til at rådgivningsoppgavene i 9-årig skole
er blitt delt i to skarpt atskilte områder, skolepsykologens og
rådgiverens. Skolepsykologene er gjerne knyttet til
skolepsyko-logiske kontorer opprettet av en eller flere kommuner i
fellesskap, og deres virksomhet omtales gjerne som
pedagogisk-psyko-logisk tjeneste. Rådgivere har hittil uten unntak vært knyttet til
skoler på ungdomstrinnet.
De bestemmelser som har vært gitt i 1960-årene om
rådgiver-stillingene og om krav til rådgivernes kvalifikasjoner, har bidratt
til å understreke todelingen. I et rundskriv fra 1959 (R.skr. nr.
20, L-59) om rådgivning i 9-årig skole er det brukt vendinger
som tyder på at en iallfall som en idealordning tenkte seg
rådgivere ved skoler på ungdomstrinnet med samme faglige
kompetanse som skolepsykologene, dvs. full universitetsutdannelse i
205
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
