Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 10. Rådgivning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
[-Folkeskole-komiteen-]{+Folkeskole-
komiteen+} om [-rådgivningstjenesten-]
{+rådgivnings-
tjenesten+}
Synet på
rådgivning i Ot.prp.
nr. 59 (1966-67)
Grunnskoleloven
om rådgivning
pedagogikk eller psykologi. Det var tale om flere muligheter,
bl. a. å ansette «særskilde pedagogisk-psykologiske rådgjevarar i
heil stilling eller deltidsstilling». I et rundskriv fra 1965,
«Instruks for rådgiver i ungdomsskolen» (R.skr. nr. 10 - L - As 65),
heter det: «Normalt skal rådgiverfunksjonen tillegges
lærerstilling, men ved større skoler kan det komme på tale med
heltidsstillinger.» Endelig kom et rundskriv i 1968, «Rådgjevingslærar
i 9-årig skole» (Norsk Skole nr. 10, 1968, s. 169), der det ikke er
nevnt noe annet kvalifikasjonskrav til en «rådgivningslærar» enn
at han skal ha «grundig røynsle frå vedkomande skolesteg», og
der det dessuten heter at det bare kan godkjennes midlertidig
ansettelse i slike stillinger.
Det lovarbeidet som ble avsluttet ved vedtagelsen av
grunnskoleloven av 1969, gir ingen klar beskjed om hvordan
rådgivningstjenesten skal bli ordnet i tiden framover.
Folkeskolekomi-teen av 1963 foreslo å gi fylkene ansvaret både for «den
pedagogiske rettleiingstenesta» som skulle omfatte en pedagogisk-faglig
veiledning til lærerne, og skolepsykologkontorenes
«pedagogisk-psykologiske rådgjeving». Ved alle skoler på ungdomstrinnet
skulle det dessuten være en rådgiver som skulle ta seg av «slike
vanskar og problem som kan seiast å vere vanlege og normale
for ungdom i overgangsåra» (s. 180). Det var Folkeskolekomiteen
som foreslo tittelen «rådgjevingslærar» for derved å markere at
rådgiveren som regel skulle ha undervisningsplikt og i det hele
tatt være likestilt med de andre lærerne ved skolen. Spesielle
kvalifikasjonskrav ble ikke nevnt.
I proposisjonen om lov om grunnskolen ble det foreslått en
lovregel som sa at det skal organiseres en «pedagogisk-psykologisk
teneste», men det ble sagt lite om hvordan dette skulle gjøres.
I en kommentar til den foreslåtte regel het det at det var særlig
viktig at en ble i stand til å gi «mest mogleg likeverdig hjelp til
alle i grunnskolen som treng det» (s. 46). Departementet sa seg
enig med Folkeskolekomiteen i at en ikke burde skille
rådgivningsfunksjonen fra lærerfunksjonen ved den enkelte skole, men
tok ikke opp komiteens forslag om at det skulle være en rådgiver
ved alle skoler på ungdomstrinnet.
Etter forslag fra Kirke- og undervisningskomiteen ble det
tilføyd til regelen om organisering av en «pedagogisk-psykologisk
teneste» at dette kunne gjøres kommunalt, interkommunalt eller
fylkeskommunalt, men ellers ble loven i samsvar med
proposisjonen. I sine merknader fant Kirke- og undervisningskomiteen
206
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
