Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 11. Hjelpeundervisning og særskilt undervisning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spørsmål om
fellesbetegnelse
for alle former
for hjelpetiltak
Behovet for [-hjelpeunder-visning-]
{+hjelpeunder-
visning+}
Omfanget av [-hjelpeunder-visningen-]
{+hjelpeunder-
visningen+} har
stadig øket
etter 1955
blir understreket at det er kommunene som har ansvaret for
denne undervisningen, og det blir gitt hjemmel for å organisere
den som egen undervisning når forholdene tilsier det. Egen
undervisning av barn og ungdom i barnehjem o. 1. kan ikke under
alle forhold sies å være nødvendig, eller gi den mest fordelaktige
form for opplæring. I mange tilfeller vil de elevene som det her
er tale om, ha større utbytte av å få sin skolegang ved en vanlig
skole. Det er i det hele et viktig siktepunkt med tilsvarende
undervisning at den skal gi barn og ungdom som blir liggende syke
hjemme i lengre tid, er på sykehus o. 1. en slik opplæring at de
kan gå inn igjen i de klassene de tilhører. Derfor må tilsvarende
undervisning så vidt mulig omfatte alle de former for
undervisning som forekommer i den vanlige grunnskolen.
Folkeskolekomiteen foreslo som nevnt spesialundervisning
som en fellesbetegnelse for alle former for hjelpetiltak. Dette
forslaget er ikke blitt tatt til følge. I Innst. O. XIV om lov om
grunnskolen etterlyses likevel et slikt fellesbegrep. Normal
planutvalget har drøftet dette spørsmålet og har stoppet ved
«ekstraordinær undervisning» eller «spesialundervisning» som eventuell
fellesbetegnelse. Utvalget vil imidlertid ikke fremme noe forslag.
Spørsmålet bør tas opp i forbindelse med arbeidet med
samordningen av lovforskriftene om grunnskolens hjelpetiltak og
spe-sialskoleundervisningen.
Det er vanskelig å beregne det nøyaktige og reelle behov for
hjelpeundervisning fordi det alltid vil være uklart hvor
grenselinjene for hjelpeundervisningen bør gå. Behovet for ekstra hjelp
bestemmes til en viss grad av de krav vi møter elevene med i
skolen. Arbeidsmåten, hjelpemidlene, antall elever i klassen og
antall delingstimer er også faktorer som en må regne med virker
inn. Behovet avhenger av hvilke problemer som kan løses
gjennom vanlig undervisning og hvilke som er av en slik art at de
krever hjelpetiltak ut over en differensiering innenfor den
vanlige klasses ramme. Med tilpasset undervisning i vanlig klasse og
ulike faglige krav for elever med ulike forutsetninger, kan
omfanget av ekstra hjelpetiltak begrenses. Mulighetene for særskilt
undervisning og for spesialskoleundervisning kan også ha
betydning for behovet for hjelpeundervisning.
Siden 1955 har hjelpeundervisningen slik den er blitt ordnet
etter lovendringene i 1955 og etter loven av 1959, økt sterkt i
omfang. Samordningsnemda for skoleverket regnet med i sin
tilråding om hjelpeundervisning at om lag 4 % av elevene i folke-
213
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
