Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Prinsipielle læreplanproblemer - 11. Hjelpeundervisning og særskilt undervisning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjennomføringen
av
hjelpeundervisningen etter
Læreplan for
forsøk med
hjelpeundervisning
Ordningen og
gjennomføringen
av
hjelpeundervisning
skolen hadde behov for slik hjelp. I skoleåret 1965/66 ble 6,5 %
av de samlede undervisningstimer i 7-årig folkeskole og den
9-årige skoles barnetrinn brukt til hjelpeundervisning. Timene til
hjelpeundervisning på ungdomstrinnet var ikke medregnet i
dette tallet. I skoleåret 1968/69 ble det gjennomsnittlig for hele
landet brukt på barnetrinnet og ungdomstrinnet til sammen 8,9 %
av det totale undervisningstimetall til hjelpeundervisning. Slik
undervisningssituasjonen er i vår skole i dag og etter de
opplysninger som foreligger, ser det ut til at mellom 5 og 10 % av
samtlige elever i grunnskolen har behov for ekstra hjelp. Tidligere
lovregler og retningslinjer har gitt kommunene stor frihet i
måten å legge hjelpeundervisningen til rette på.
I 1961 kom den første egentlige undervisningsplan for
hjelpeundervisning — Læreplan for forsøk med hjelpeundervisning i
9-årig skole. Undervisningen i hjelpeklasse skal etter planen
kunne tilbys alt fra 1. skoleår. Planen inneholder detaljerte
arbeidsplaner for de enkelte fag for hvert klassetrinn. Disse
arbeidsplanene antyder så noenlunde hva en kan vente av de
midlere elevene i en hjelpeklasse. Fag- og timefordelingsplanen er
ikke ment å være mer bindende enn at det i noen grad er opp til
den enkelte lærer å fordele timetallet i de enkelte fag ut fra
hensynet til elevenes skiftende interesser og arbeidsevne.
Læreplanen gir i en orientering om hjelpeundervisning uttrykk for at
hjelpeklasser helst vil komme på tale i tettbygde kommuner og
at hjelpetiltakene i spredte skolekretser oftest vil måtte
gjennomføres som støttetimer i enkelte fag — vanligvis norsk og
matematikk. Det blir også antydet at det kan komme på tale med
orga-nisasjonsmønstre som representerer mellomformer mellom en
fullstendig atskilt hjelpeopplæring og et begrenset antall
støttetimer i norsk og matematikk.
Loven av 1969 binder heller ikke organiseringen av
hjelpetiltakene til fastlagte mønstre. De elevene som trenger ekstra hjelp,
utgjør en svært uensartet gruppe, og ordningen av
hjelpetiltakene vil naturlig nok bli preget av dette. Når det gjelder
hjelpeundervisning, heter det i proposisjonen om grunnskoleloven at
storparten av de elevene som trenger slik undervisning vil måtte få
denne som supplement til opplæringen i den vanlige skolen. Det
hevdes videre at det i praksis mye blir spørsmål om hjelpetiltak
gjennom pedagogisk differensiering. Organisatorisk
differensiering kan bli en løsning på steder der det er elevgrunnlag for det.
Etter Normalplanutvalgets mening bør flere forskjellige ordnin-
214
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
