Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75
NIENDE KAPITEL.
Arthur og hans Moder.
Da jeg grædende vendte tilbage til
Gæstgivergaarden, hvor vi boede, blev jeg standset af Værten, som
stod i Døren.
»Naa!« sagde han. »Hvad blev saa Udfaldet?«
»Min Herre er dømt til at sidde i tre Maaneder.«
»Hm — og hvad skal du nu? Har du Penge?«
»Kun ti Øre.«
»Dem skal du ikke komme langt med, lille Ven!
Nu kan du lade din Herres Sager blive her, til han
kommer paa fri Fod, saa faar jeg vel nok Pengene for
det, du og Dyrene har spist. Din Herre synes at være
en reel Mand. Men jeg kan selvfølgelig ikke huse jer
andre i de Maaneder.«
Nej, det fattede jeg nok. Vitalis havde jo ogsaa
sagt, at jeg skulde drage ud i Landet, hvor Folk var
mere villige til at give Natteophold end i den store By.
Jeg samlede derfor mine Sager og gik med tungt
Hjerte bort fra Toulouse, fulgt af min lille Trup.
Det var et yndigt Vejr. Solen skinnede, og
Fuglene sang i Buskene; men mit Hjerte var alt for tungt
til, at jeg kunde glæde mig over den smukke Natur.
Vi gik hurtigt af Sted; men efter et Par Timers
Forløb begyndte Hundene at snappe mig i Benene, og
Janko, der sad paa min Skulder, udstødte smaa Hvin,
mens han trak mig i Ørene.
»Hvad vil du, Janko?« spurgte jeg, hvorpaa Janko
gned sin Mave og smaskede velbehageligt. Aah, jeg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu May 28 22:18:01 2026
(www-data)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/frendelosd/0079.html