Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
Han hadde gjenvunnet verdigheten på dette tids-
punkt og tilføide hoderystende:
«Alle hjemme synes det er helt forferdelig.»
Jeg hadde imidlertid sluttet å opsøke både hans
og hans kones familier. De eldre av damene satte
op slike fjes når jeg viste mig, og hele Aokken av
yngre kvinnelige slektninger mottok mig med en
slik mangfoldighet av blikke: forundrede, skremte,
spottende (undtagen frøken Mary, som så på mig
og snakket til mig med en kvalfull medlidenhet i
blikket som om jeg var syk) at det ikke falt mig
vanskelig å opgi det.
Jeg vilde opgitt hvert eneste hus i hele byen for
å være 1 nærheten av dette praktfulle, snerrende
pikebarnet 1 den skitne, ravgule, nedringede morgen-
kjolen. Med de ville tafsene hengende ned om det
anspente ansiktet så hun ut som hun var blitt vekket
av en ildebrand for et øieblikk siden og hadde
styrtet ut av sengen 1 vill panikk. Hun satt der støttet
ul albuen og stirret tomt frem for sig. Hvorfor
hørte hun på alt det tåpelige sludder jeg kom med.
Og ikke bare dette, men hvorfor hadde hun pudret
sig hver gang? Men kan hende tok jeg feil. Kan
hende var det hennes daglige vane å pudre sig, og
kan hende var hennes nærvær på verandaen rett og
slett et tegn på likegyldighet, så fullstendig at det var
henne ett fett enten jeg satt der eller ikke. Det kunde
for øvrig være det samme.
Jeg likte å sitte og se på henne, på det unge lege-
mets vakre linjer når hun satt urørlig, på de lang-
somme bevegelser hver gang hun forandret stilling,
på det mystiske mysende blikket fra de praktfulle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
