- Project Runeberg -  Freya fra de syv øer /
69

(1933) [MARC] Author: Joseph Conrad Translator: Thorvald Thorgersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fortuna. En havnehistorie - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

69

sorte øinene, som lange, ovale og halvlukte stirret
ut i det tomme rum. Hun lignet en forhekset skap-
ning med en gudinnes panne kront av en vill si-
gøinermanke. Selv hennes likegyldighet hadde noe
forførende ved sig. For hver dag følte jeg mig fastere
knyttet til henne, ved et uopfyllelig ønskes bånd,
for jeg bevarte mitt hode koldt. Og jeg fant mig i
Jacobus plagsomme, søvnige vaktsomhet, som var så
rolig og dog så uttrykksfull som om vi hemmelig
hadde en avtale oss imellem. Jeg fant mig 1 den
gamle damens hånsord, hennes «La oss 1 fred!»,
hennes arrige grovheter. Såsnart jeg var ute av huset,
bandte jeg innett. Hvad slags dårskap var nu dette?

spurte jeg mig selv. Jeg var som slavebundet av en
last. Og jeg vendte tilbake, med klart hode, med
koldt og ubeveget hjerte, ikke engang rørt over denne
ulykkelige skibbrudne, for ingen som skylles op på
en øde ø har noensinne vært mer av en skibbrudden
enn hun var. Jeg hadde aldri kjent mig uslere. Bare
tanken på den skjelvende stemmen da jeg stod der
med den ene hånden på skulderen hennes og holdt
en tallerken med kylling frem mot henne med den
annen, var nok til at jeg straks opgav alle mine gode
forsetter.

Den stedige tausheten hennes kunde nu og da
få en til å skjære tenner av raseri. Og når hun så
åpnet munnen, var det bare for å slenge denne venn
av hennes ryggesløse far en eller annen grovhet i
ansiktet — til stor moro for guvernanten som hver
gang klukket henrykt. De få ordene hun ellers lot
falle (med den mest knusende forakt i stemmen) var
fullstendig intetsigende, tomme som luften.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Aug 20 00:36:10 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/freya/0077.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free