Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C - contreallée ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
contreallée 77 contumace
appuyer gjøre fast, støtte til. 2. imot (om
retning, motsetning); le courant mot strøm
men; l’attente mot forventning. 3. i bytte
med, (til gjengjeld) for. 11. av. 1. imot; lå
imot det, derimot. 2. tout tett ved. 3. par
til gjengjeld. 111. m. 1. motgrunner (se pour III).
2. (fektning) parer un parere kontra. 3.
(spill) faire melde motspill. allée f. side
allé. -amiral m. kontreadmiral(skib).
-appel m. 1. X annet oprop. 2. (fektning) mot
finte. approches f. pl. X kontraapprocher,
-løpegraver. attaque f. motangrep, pl. mot
angrepsverker. balancer [kotro-] v. holde i
likevekt, danne motvekt mot, opveie (ogs. fg.).
contreband|e [kotrobÅ-d] f. smugling; faire
la smugle; (marchandises de) smugler
gods, kontrabande; introduire en smugle
inn; de (fg.) forbudt, hemmelig, i smug;
uekte; mistenkelig, -ier, -iere, s. 1. smugler
(ske). 2. (m. & a.) (båtiment) smuglerskib.
contre-bas [kotrobA] av. en lavere (de
enn).
contrebass|e [kotrobA-s] f. 1. kontrabass. 2. =
-iste m. k.bassist.
contre|-batteri [kotro-] f. motbatteri; fg.
motanslag. -boutant [-butÅ] I. m. stiver,
støtte. 11. a. støtte-. -bouter v. avstive,
støtte. calquer v. ta omvendt avtrykk av (n.).
contrecarrer [katrgkAre] v. motarbeide, komme
i veien for.
contrej-chåssis [kotrg-] m. forsats-, dobbelt
vindu. clef f. sten v. siden av sluttstenen
(i hvelving). cæur m. I. bakvegg i kamin;
plate (p. bakveggen). 11. å nødig, mot sin
vilje. -coup m. tilbakeslag, virkning; fg.
eftervirkning, følge; par middelbart, indirekte.
courant m. motstrøm.
contredanse [kotrgdÅ-s] f. kontradans, fran
caise.
contre-déclaration f. moterklæring.
contre|dire [kotrg|di-r] v. motsi; fg. stå i
motstrid med; hindre; je n’y -is pas jeg nekter
det ikke. -disant [-dizÅ] a. som har lyst til å si
imot, stridbar, -dit [-di] m. jur. motinnlegg;
innsigelse; sans uimotsigelig.
contrée [kotre] f. egn, strøk, bygd.
contre|-échange [kotr-] m. bytte, makeskifte.
en t. gjengjeld, i bytte. épaulette f. epålett
ut. frynser. épreuve f. 1. omvendt avtrykk
(av kobberstikk); (fg.) svak efterligning. 2. mot-,
kontraprøve. -expertise f. overskjønn.
contre|facon [kotrg|fass] f. bedragersk efter
ligning, -trykk, -facteur [-fakto-r] m. efter
gjører, -trykker, -faction [-faksjo] f. eftergjøring,
forfalskning. -faire [-fæ-r] v. 1. efterligne,
-ape; le mort late som man er død. 2. (ulovlig)
eftergjøre, -trykke. 3. fordreie, -faiseur [-fozo-r].
-euse, s. efterligner(ske), -aper(ske). -fait" [-fæ]
I. part av -faire. 11. a. vanskapt.
contrej-fiche [kotrg-] f. stiver, støtte O kop
bånd. fil m. motsatt retning; å den gale
veien, bakvendt.
contrefort [kotrofo-r] m. 1. støttepillar mot
mur, stiver. 2. utløper fra fjellkjede, fjellrabbe.
3. (innvendig) hælkappe.
contre|-garde [kotrg-] f. X utenverk (foran
bastion). greve lockout. -hacher v. for
sterke en sjattering ved kryss-streker. ha
chure f. kryss-sjattering. -naut av. en
høiere oppe (de enn). jour m. lys like forfra;
uheldig lys. lettre f. (hemmelig) dokument
som ophever et tidligere.
contremaitre [k3trgmæ-tr] m. 1. før båts
mannsmat. 2. formann.
contremander [kotrgmÅde] v. gi (en) kontra
ordre; si av, avbestille; il a été -é han har fått
kontraordre, avbud.
contremarche [kotromarj-] f. 1. X kontramarsj.
2. & stagvending. 3. (loddrett) trappetrinsbrett.
contre-marée f. & motstrøm (mot tidevannet).
contremarqu|e [kotrgmark] f. kontramerke,
kontrollstempel; utgangsbillett. -er v. forsyne
med k.
contre|-mine [kotrg-] f. X kontramine; fg.
motanslag; miner v. kontraminere. mi
neur m. kontraminør. mur m. 1. støttemur.
2. ytre (forsvars)mur. murer v. forsyne m.
støttemur, m. yttermur. contre|-opposition
[kotr-] f. motopposisjon. ordre m. kontra
ordre, avbud. contref-partie [k3trg-] f. 1. mot
satt mening, motsetning, -stykke. 2. avskrift
av regnskapsbok. 3. J> motsatt stemme; annen
stemme, -pente f. motsatt skråning. -pied
m. motsatt retning (av viltets); fg. det mot
satte; prendre le (fg.) gjøre det m., snu op
ned på.
contrepoids [kotropwA] m. motvekt; (klokke)-
lodd.
contre|-poil [kotrg-] m. å mot hårene; fg.
bakvendt.
contrepoint [kotrgpwæ] m. J" kontrapunkt.
contre|-pointe [kotrg-] f. 1. (skarp) egg p.
ryggen av sabelspiss. 2. fektning m. hugg og
støt. pointer v. stikke (teppe, skjørt).
contrepoison [kStrgpwazo] m. motgift (de
mot).
contre|-porte [kotrg-] f. forsatsdør, dobbelt
dør; X ytterport. -proposition f. motfor
slag. révolution f. kontra-, motrevolusjon.
révolutionnaire a. & m. kontrarevolusjonar.
ruse f. motlist.
contrescarpe [kStræskarp] f. kontreskarpe,
ytre skråning av festningsgrav.
contreseing [kotrosåi] m. kontrasignatur.
contresens [kotrgsÅ(s] m. gal opfatning, mis
forståelse; meningsløshet, (ogs.) forkjert retning;
prendre le de opfatte galt; gå i motsatt ret
ning av; ta n. bakvendt; å meningsløst;
bakvendt.
contresigner [kotrgsiNe] v. kontrasignere,
bekrefte v. underskrift; skrive avsenderens
navn utenpå konvolutten.
contretemps [kotrotÅ] m. 1. å i utide. 2.
leihet, uhell, strek i regningen. 3. J- uriktig takt.
contre|-terrasse [kotrg-] f. lavere terrasse
(op mot en høiere). tirer v. ta kontraavtrykk
av (n.).
contretorpilleur m. torpedojager.
contrevallation [kotrgva(l)lAsjo] f. beleirers
forskansningslinje (mot de beleirede).
contreven|ant [kotrgvn-], -ante s. lovover
treder. -ir v. å handle imot lov.
contrevent [kotrgvÅ] m. 1. vinduslem. 2. av
stiver mot vind.
contre|-vérité [kotrg-] f. usannhet; ironisk
ytring.
contrib|uable [kotrib|uabl] a. & s. skatte
pliktig; skatteyder. -uer [-ue] v. skatte; bidra;
faire (ogs.) brandskatte. -ution [-ysjo] f.
skatt, avgift; bidrag; mettre å brandskatte,
få en til å gi bidrag, fg. (ogs.) beskatte, utbytte,
benytte.
contrister [kotriste] v. bedrøve, volde sorg.
contri|t [kStri] a. sønderknust, angerfull.
-tion f. sønderknuselse, anger.
contr6l|e [kotro-1] m. 1. kontroll; op-, efter-,
tilsyn; revisjon; fg. (ogs.) kritikk. 2. kontroll
kontor; -avgift. 3. X styrkeliste. 4. prøvestem
pel; stempling (av gull- og sølvvarer). -er v.
1. kontrollere, efterse; fg. kritisere; sur
tout ha n. å utsette p. alt. 2. stemple (gull- og
sølvvarer). -eur m. kontrollør, kritiker.
controuver [kotruve] v. dikte op.
controvers|able [kotroværs-] a. omtvistelig.
-e [-] f. (videnskapelig, teologisk) strid, disputt;
mettre en sette und. debatt, bestride, -er v.
disputere, tviste om. -iste m. (teologisk) dispu
tator.
contumace [k3tymas] I. f. jur. tiltaltes ute
blivelse (i kriminell sak); juger, condamner
par avsi dom, bli dømt uten at tiltalte er
til stede. 11. a. & s., (jur.) uteblitt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
