Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tumulte ... - U
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tumulte 360 uni
tumult|e [tymylt] m. opstyr, ståk, røre; op
løp, -rør; le des passions lidenskapenes
stormer; en i vill uorden; -uaire [-uæ-r]
a. uordentlig, vill, tumultuarisk. -ueux a. ståk
ende, stormende; vill, forvirret.
tumul|us [tymyl|y(-)s], pl. (ogs.) -i, m. grav
haug.
tunique [tynik] f. 1. tunika, (romersk) under
klædning; de Nessus nessusskjorte, skjebne
svanger gave. 2. (biskops) messeskjorte; dia
konklædning. 3. våben-, uniformsfrakk (ogs.
for skoleelever). 4. f & f, hinne, hud.
tunisien [tynizjæ] a. tunesisk; T- s. tuneser.
tunnel [tynæl] m. tunnel.
turban [tyrbÅ] m. turban.
turbin|e [tyrbin] f. turbin (vannhjul). -é a.
toppdannet. -er v. F slite, streve.
turbot [tyrbo] m. (commun) piggvar;
lisse, barbue slettvar. turbot|iére [tyrbot-] f.
fiskekjel (t. flyndre), -in m. liten piggvar.
turbul|ence [tyrbyl-] f. støiende (brakende)
vesen, urolighet. -ent a. støiende, brakende,
urolig.
tur|c, -que [tyrk] I. a. tyrkisk; å la -que
p. tyrk. vis; fg. hardt, skånselløst; V- s. tyrker
(inne); se tete (4); traiter de T- å More fare
hardt (skånselløst) frem mot. 11. m. olden
borrelarve. -co [-ko] I. m. turko (algiersk in
fanterist). 11. a. (i smstn.) tyrkisk-.
turf [tyrf] m. veddeløpsbane. -iste s. som er
glad i (el. deltager i) hesteveddeløp.
turlup|in [tyrlyp-] m. som lager dårlige ord
spill, vittigheter. -inade [-ina(-)d] f. dårlig vit
tighet, brander. -iner v. 1. lage dårlige vittig
heter (brandere). 2. gjøne med.
turlut|aine [tyrlyt-] f. stadig omkved; grille,
kjepphest.-utu [-yty] I. m. F fløite. 11. tøvltøis!
turnep(s) [tyrnæp(s)] m. turnips.
turpitude [tyrpity(-)d] f. nidingsverk, skam
(løshet); skjensel; pl. (ogs.) skamløse, skammelige
(gjerninger, ord).
turqu|et [tyrk-] m. §> mais. -in a. & m. 1.
mørkeblå (farve). 2. blågrått (marmor), -oise
[-wa-z] f. turkis (edelsten).
tussilage [tysila-3] f. el. m. #> hestehov.
tut|élaire [tyt|elæ-r] a. 1. beskyttende, vern
ende; skyts-. 2. jur. formynders, formynder-.
-elle f. formynderskap, vergemål; umyndighet(s
tid); fg. (ogs.) vern, verge; en und. for
myndersk. (ogs. fg.). -eur, -rice s. 1. formynder-
(ske), verge; (ogs. fig.); subrogé (rettslig
opnevnt) medformynder. 2. (m.) stokk, støtte
(t. plante, tre), blomsterpinne, -stativ.
tut|oiement, -oiment [tyt|wamÅ] m. det å si
du (t. en), dutting, -oyer [-waje] v. si du til.
tutti [tu(t)ti] m. J- tutti (passasje for alle
stemmer el. instrumenter); fg. (samlet) kor,
rop; quanti [kwÅti] alle sammen, hele for
samlingen.
tuyau [tuijo] m. 1. rør; (orgel)pipe; d’e
chappement ekshaustrør; de poéle kakkel
ovnsrør (ogs. F = cylinderhatt); (de plume)
pennepose; F parler (dire qc.) dans le de
l’oreille hviske en n. i øret. 2. $ (hui) stilk.
3. pipe (p. tøi); collerette å -x pipekrave. 4.
F kverk, strupe; mave. 5. F (fortrolig) vink,
oplysning. tuyaut|age [tirijot-] m. 1. piping (av
tøi). 2. rørene i en dampmaskin. 3. F fortrolige
vink. -er v. 1. pipe (tøi); legge i piper. 2. F
gi fortrolige vink.
tympan [tæpÅ] m. 1. f (caisse du) trom
mehule; (membrane du) trommehinne; briser
le å q. sprenge ens t.-hinne. 2. ® tråhjul;
vannhjul. 3. jgj (gavl)felt. tympan|iser [tæpan-]
v. rive ned på. -ite f. f trommesyke. -on m.
J~ hakkebrett.
type [tip] m. type, grunnform; mønster,
forbillede; sinnbillede; F (underlig) skikkelse,
original; F fyr.
typhoide [tifoi(-)d] a. & f. tyfoid (feber),
tyfus.
typhon [tifo] m. tyfon, hvirvelstorm.
typhus [tify(-)s] m. 1. f tyfus. 2. (kveg)pest.
typique [tipik] a. typisk, eiendommelig; sinn
billedlig. typo [tipo] m. F = typograph|e [tipo
graf] s. (bok)trykker, typograf, -ie f. 1. bok
trykkerkunst, typografi. 2. (bok)trykkeri. -ique
a. typografisk, boktrykker-.
tyran [tirÅ] m. tyrann. tyrann|eau [tiran-]
m. liten tyrann, -icide [-isi(-)d] I. m. tyrann
mord. 11. s. t.-morder(ske). -ie f. tyranni;
voldsherredømme; vold. -ique a. tyrannisk.
-iser v. tyrannisere; undertrykke; plage.
tyrien [tirjæ] a. tyrisk, fra Tyrus; T- s.
tyrier.
tyrol|ien [tirol-] a. tyrolsk; T- s. tyroler(inne).
-ienne f. tyrolersang; -dans.
tzar [tsa-r], -ine s. = tsar(ine).
tzigane [tsigan] I. s. 1. sigøiner. 2. (m.) s.-sprog.
11. a. sigøiner-.
u
U, u [y] m. 1. u (bokstav); lyden [y]. 2. U
U-form; en U U-formet.
übiquité [ybiktrite] f. allestedsnærværelse.
uhlan [hylÅ] m. X ulan, (tysk, russisk)
lansenér.
a. 1. på den andre siden av fjellet (Alpene).
2. (ogs. s.) ultramontan, paveligsinnet. -mon
tanisme [-motanism] m. ultramontanisme.
un, une [6, yn] I. a. & s. 1. en, ett; vers -e
heure, vers (sur) les -e [leyn] heure henimot
kl. 1; d’-e ville (fra den ene byen) å I’autre;
et d’-(e) ... et de deux det var én (den, det
første) . . . det var to; ne faire ni -(e) ni deux
ikke betenke sig; 1’- den (det) ene (se autre
11. 2); au prix de 5 francs 1’- til 5 f. stykket;
(1’) de den ene av, en av . . .; de deux (trois)
jours 1’- hver annen (tredje) dag; de deux
choses l’-e ett av to, enten eller. 2. én, enkelt,
udelelig; (som er) et hele; n’étre (ne faire)
qu’ være ett; ce n’est qu’ —, c’est tout
det er ett (og det samme). 3. (übest, art.) en,
et. 11. m. (pl. uf.) (tallet) en; ener.
unanimje [ynani(-)m] a. enstemmig, enig. -ité
f. enstemmighet, enighet; å 1’- enstemmig.
unau [yno] m. & unau (dovendyr).
uni [yni] I. a. 1. forenet, -bunden; enig,
samdrektig. 2. jevn, glatt; (om tøi ogs.) ens-
ukase [yka-z] m. ukas, (keiserlig russisk)
forordning.
ulc|ération [yls|erAsjo] f. bolning, betendelse.
-ére m. (ondartet) sår, byld. -éré a. betendt;
fg. dypt såret, -érer v. fremkalle betendelse i;
fg. såre (krenke) dypt; s’ bli betendt (fg.
dypt såret), -éreux [-erø] a. hoven, truten,
betendt.
ulmaire [ylmæ-r] f. # mjødurt.
p ulster [ylstæ-r] m. ulster, (lang) vinterfrakk.
•’ ultérieur [ylterjo-r] a. 1. som ligger på den
andre siden. 2. senere; videre, ytterligere.
-ement [-mi] av. senere; ytterligere, fremdeles.
ultimatum [yltimatom] m. ultimatum, siste ord
(tilbud). ultime [yltim] a. siste, ultra [yltra]
I. s. ultra, (politisk) ytterliggående. 11. (i smstn.)
ytterlig, ytterst, ultra-. -montain [-m3tæ]
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
