99 en utallighet av østers, muslinger og andre sjødyr festet sig. Skogen stod i en myr, men heldigvis var den ikke større enn at jeg efter nogen timers anstrengende gang kom igjennem den. Jeg hadde alt vært der ved kysten nogen dager, da Odin en morgen kom til mig med en kanin. Hvis Jeg kunde fange nogen kaniner og ta dem med mig hjem, vilde jeg snart ha nok kjøttmat, selv om leopardene I tidens løp skulde vise sig mere grådige og ikke skulde ville dele sitt jagtutbytte med mig. Da jeg gikk videre, kom jeg til et sted inne i skogen, hvor jeg blev enda mere forbauset enn da jeg fant knivbeltet. Her viste sig nemlig tydelig spor av at skogen hadde vært brent, og at der hadde vært sådd. Det var gjort for lenge siden, ti temmelig store trær var atter kommet op på mange steder midt inne i bråten. Her var poteter, her var gulerøtter, her var rug og her var mais. Det så ut til at der oprindelig hadde vært sådd forskjellige «senger», men nu vokste det vilt om hverandre. Det hadde nok sådd og høstet sig selv i mange år. Og hvilken sverm av kaniner! Det myldret av dem da jeg kom. Men ikke før hadde Odin og Freia gjort hver sin til bytte, før hele flokken var borte i sine underjordiske huler. Så herlige Guds gaver som brødfrukttreet, kokos- palmen og bananer var, så gledet jeg mig allikevel til å få poteter og gulerøtter. «Småguttsmaken» satt i mig ennu. Leseren kan tro at jeg snart hadde gravet op nogen poteter og gjort op ild for å steke dem, og det måltid jeg da fikk, var det første i alle de måneder jeg nu hadde opholdt mig på øen som minnet mig om mitt hjem i Norge. Hele måltidet bestod Jo bare av nogen stekte poteter, men hvor de smakte! Denne del av øen hadde altså vært besøkt før jeg