182 Men når man i lang tid har lidt alskens lidelser og savn, når håbet nesten er tapt, og man ikke øiner nogen rimelig utvei, blir selve forandringen en kilde til å lette byrden. Det hadde vært forbundet med mindre lidelser og anstrengelser og med mindre øie- blikkelig fare å forbli på sandholmen; men det var en forandring å komme ut på malaierguttens flåte. Riktignok er det så at den del av havet hvor de befant sig er opfylt av øer, og at malaiergutten trodde å ha sett land; men deres midler til å komme frem og til å styre flåten, var så utilstrekkelige at de likeså snart kunde drive bort fra, som hen til landet. Skulde der komme storm og bølgegang, vilde de ikke kunde holde sig på flåten, og selv en sterkere strømsetning vilde de ikke kunne overvinne. Med to kjeveben og rygraden av en hai, vilde man nemlig ikke kunne ro med syn- nerlig kraft. Hvis leseren har befundet sig i en båt og bare hatt et øsekar eller et åreskaft å ro med, vil han kunne gjøre sig nogen forestilling om hvilken anstrengelse det krevdes for å få fiåten fremover i en bestemt retning. Lykken var dog forsåvidt med de fire modige menn; for de var ikke kommet langt fra land, innen flåten blev grepet av en strøm, som syntes å føre dem i den ønskede retning. På god skibsvis delte man arbeidet mellem sig, slik at to og to rodde av gangen, mens de andre to hvilte. Nede i den innsenkning som var fremkommet ved at haiene var bundet sammen, blev maten og vann- posene opbevart, og der måtte man også strekke sig når man skulde hvile, mens de to som rodde, satt fremme ved hodet på haiene. Malaiergutten rodde sammen med styrmannen, båtsmannen med neger- kokken. Negerkokken var alltid meget ubehjelpelig og ubetenksom, og man kunde være sikker på at der- som der kunde gjøres en feil, begikk han den, derfor hadde man også gitt ham den strengeste advarsel om