- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / I. Bondestudentar. Mannfolk /
266

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

266

MANNFOLK

Evle. Vaarherre vilde styre alt so, at det vart til det
beste for’ n. Vaarherre var den einaste som kunde
hjelpa ’n i hans Naud. Og han var den store og den
gode og den vise, og han aatte Rike og Magti og Æra;
me var Makkar og Kryp og inkje tess. Inginting kunde
me gjera eller vilja av det som godt var. Daniel Braut
vart so gudeleg stundom, at han vart kløkt av det
sjølv; og han visste so trygt og godt, at Vaarherre
saag alle hans Tankar.

Det gjekk Dagar og det gjekk Vikur; det drog
utetter Hausten, og det vart Vinter; November tok Ende;
Desember tok til. Det var som der var komi eit nytt
Lag yvi Helene. Eit mjukare Lag vilde Braut kalle
det; ho var mildare, bljugare; hadde fengi liksom noko
varmare i Tale og Aatferd. Serleg tottest han sjaa, at
ho lagde seg etter aa vera honom til Lags. Ja Hanna
med. Men det var paa ein annan Maate.

Ho kunde finne paa utrulege Ting. Som ein Dag
ho kom inn paa Arbeidsrome hans med Kaffi. Med
ein Gong spyrr ho, um Herr Kandidaten vil ha
Konjak til Kaffien sin. Kandidaten glodde: Konj—ak til
Kaffien? Hadde Frua Konjak? Helene slog Augo
djupt ned, og endaa saag han Skalken i Augnekrokane.
„Der staar noe der ute," sa ho; „aa i Dag er det saa
koldt; jeg tænkte det kunde —; det er snart gjort aa
skaffe et Glas." — Ho slog Augo halvt upp og saag
undergjevi paa sin Herre.

Han nikka. Ho gjekk. —

Hm; so det stod soleis til med henne.

Han fekk Konjaken, takka faderleg og drakk. Ho
var ute med same.

Stakkars Gjente.

Han sat i Sofakroken so, at han kunde sjaa seg
sjølv i Spegilen. Han glytte der burt. Og han fann
det rimelegt. Som han der sat, breid og trygg, med
stort brunt Skjegg og klædd i strengt svart, var han
ein præsentabel Herre.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:47:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/1-1908/0276.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free