- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / IV. Fred /
17

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

drakk naar han vart tildrukkin, og svara naar han vart
spurd; men elles berre sat han der og hekk, framand og
still, liksom trolltekin i sine eigne Tankar.

Det var spøkjelegt aa sjaa paa alt dette Folke som
gjekk her og susa og svarma og tente Djevelen; i næste
Minutten kunde dei staa for sin Domar, og kor gjekk
det dei daa? — Jamvel dei gamle, som visste at dei
ikkje hadde langt att, dei tente Sattan so trutt som dei
skulde vera forsvorne. Drakk og lo og skravla laust;
tenkte minst paa, at dei ein Gong skulde døy. Og so
alt det stygge her var aa høyre; denne fæle Banningi
rundt ikring; — der var ein som bad Djevelen ta seg,
og der ein som ynskte seg ein «pine»-full «Død»; upp i
Kortlage sat Napolon Storbrekke og staaka og svor so
det berre lyste um han. Og dette lo Folk aat. Di meir
han staaka, di meir Laat vart der. Like til smaae
Gutungar so laag dei uppetter Bordkanten og lo; det var
nok ingin, som hugsa Orde um Mylnesteinen. Enok
stirde og stirde og vart stundom heilt rar. Det kom
for han at det var Lik han saag, paaklædde Beinrangel
som gjekk her og dingla; og naar dei gapte og lo med
sine kvite Tanngardar var det so det gjekk i han. Dei
skulde vita kven det var som sat attum deim og kvesste
sine Kløar, so lo dei nok ikkje! Og dei unge der ute
som sjaua og dansa, fjasa med Kvinnfolki og velte seg
i Synd, kva tru dei vilde svara um Brudgomen kom?
— Men ikkje ein Tanke, ikkje ein Tanke... Og endaa
var der dei, som nyleg hadde stadi til Konfirmasjon.
Ja, Sattans Hus var dette, og Helvites Port; han vilde
berre sitja ei Stund, so vidt han kunde segja han hadde
vori her; so vilde han heim att.

Fela der ute ljoma og lét; ei underleg Djevelsmagt
var der i det Spéle. Han maatte høyre paa det anten hn
vilde eller ei. Det var vent paa ein Maate; altfor vent;

2 — Garborg IV.

17

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:50:56 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/4-1944/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free