- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
232

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

232

UNGDOM

Solmurane gjenom Rome hadde svinga og svinga og
stod no paa Snid nedgjenom Kyrkja og vilde vera ute
snart. Uppe paa Orga gjekk Konfirmasjonssalmen i rolege
faste Koralstig, rullande og tung i Basen, mjuk og søt
og eit Grand tilslørd i Tenoren; Kyrkjelyden song. Daa
Salmen var til Endes, vart Ungdomen tekin upp til Altare
i Avdelingar og konfirmera. Graaten tok til att; Aalvor
laag yvi det heile.

Det var 81 Konfirmantar, 38 Gutar og 43 Gjentur.
Presten som sjølv var trøytt no, ekspedera deim ein
for ein rett fort; og dei forsikra alle ihop, at dei
forsaka av heile sitt Hjarta Djevelen og alt hans Væsen
og alle hans Gjerningar. Det gjekk so taktfast og trygt,
at det maatte gjera Kyrkjelyden godt aa høyre paa.

Dei som var framme fyrst grét. Dei som kom seinare
tok det meir rolegt; mot Slutten grét ingin; og ingin
høyrde etter heller; Kyrkja var trøytt; Solstraumane

var ute for lengi sidan; Rome myrkna mot Kvelden.

*



So var Anne Malene vaksi. Ho var glad for dette
heile Dagen; for no var ho fri; no kunde ho forlova
seg kva Tid som helst; han Per kunde koma naar
han vilde.

Men med ein Gong vilde ho ikkje segja Ja. Ho vilde
leike med han ei Stund ; og ho vilde vera ung og fri
nokre Aar fyrr ho batt seg. Ung var ein berre ein
Gong; forlova seg kunde ein alltid.

Anne Malene lo naar ho tenkte paa kor mykje Moro
ho skulde hava fraa no og til ho var tjuge Aar. Her
var mange snaale Gutar aa danse med uppgjenom Tidi;
og ho kunde danse med deim trygt, tenkte ho; alle
visste at det var han Per som skulde hava henne.

Heime stod Maten og venta; god Mat, sterk Mat; og
der var tvo Mostrar og ein Farbror; og gamle Far Mattis
heldt Brennevin; og der vart Gaman og Glede. Ut paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free