- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Første Bind /
271

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

271

Gang at jeg var ung. Men at — jeg veed itte — jeg
bryder mig itte saa meget mer om ’et.

— Men Ane dog, det kan du da ikke mene!

— Ja, se det kan De nu itte forstaa, sagde den Gamle
med et venligt Nik og et overbærende humoristisk Smil,
der gjorde Erna ganske liden. — De er jo ung endnu,
De vil dandse endnu, vil De, og Englene i Himlen de
dandser jo ogsaa, siger de .... Aa Gud ja, det kan jo
være saa rimelig! Men at hvis De var saa gammel som
jeg, og hvis at De havde slidt og slæbt hele Deres Liv
igjennem, saadan som jeg har, saa vilde De heller itte
bryde Dem om andet end at ku’ strække de møre
Lemmer ud og „være færdig", saadan rigtig til Gavns
færdig. Ja, ja, lille go’e Frue, De faar nu tro mig eller ei,
ligesom De vil eller bedst kan, men saadan er det, og
det er itte anderledes .... Og hvem veed? kanske det
er saadan indrettet, at de, som gjerne vil dandse, de
kan dandse videre, og hvem det houer bedder at hvile,
ka ha’e Lov til at hvile. Kammerjunkeren sagde da
saadan noget til mig en Gang, og det er siden saa ofte
fulden mig ind. Jeg ku’ itt’ saadan rigtig forstaa ’et,
be-griveligvis da, for det er jo saadan urimelig dyve
Tanker, at Kammerjunkeren han har, men jeg troer da,
det maatte komme ud paa det.

Erna var ganske forstummet. Hvad skulde man
stille op med saadan en Forstokkelse? Og det Værste
var næsten, at ved saadan bestandig at beraabe sig paa
Onklen havde den Gamle kastet storste Delen af Odiet
for alt dette græsselige Hedenskab over paa hendes
egen Familie.

For Rudolph derimod havde det en særlig
Tiltrækning at iagttage denne egenartede, i det folkelige
Medium afspeilede Reflex af hans Vens Visdom, saa meget

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/1/0275.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free