- Project Runeberg -  Rudolph Stens Landpraksis / Andet bind /
222

(1913) Author: Karl Gjellerup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222

hende gjennem Pleiefaderen, en Hilsen, der gav ham
Ret til at tænke sig hende som sin.

Han reiste sig og tog Harstorfs Haand, der svagt og
mildt besvarede Trykket. De tav .... bestandig
seende ud i Haven, hvor Skyggerne med hvert Minut blev
uigjennemsigtigere. Og denne Tavshed knyttede dem
endnu inderligere sammen, end alle de Samtaler, som
de saa gjerne havde ført med hinanden i denne Stue,
havde formaaet at gjøre det.

Saaledes fandt Jomfru Brøndsted dem, da hun kom
for at kalde dem ind til Theebordet. Agnes laa nu —
som hun meldte — i en god, rolig Søvn.

Rudolph lod Kammerjunkeren gaa forud og holdt
Jomfruen tilbage i Dagligstuen, da han fandt det
rigtigst at forberede hende og formane hende til særlig
Paapasselighed; han vidste jo ikke, om hun ikke
havde ladet sig skuffe af den tilsyneladende Bedring og
af Patientens egen Tillidsfuldhed, hvad jo kun vilde
have været naturligt.

Men saa snart han begyndte at tale om, at Alt
maaske ikke stod saa godt til som det havde Udseende af,
viste hendes Mine og den faste Maade, hvorpaa hun
nikkede, at hun vidste mer, end Nogen havde tænkt
sig. Egentlig undrede det ikke engang Rudolph, for
Brøndsted var saa ganske en Person, der ikke lod sig
bedrage af Skinnet.

— Vær De blot rolig, Hr. Doktor, jeg viger ikke fra
hendes Side. Min Søvn har jeg taget i Tide, da
Frøkenen laa saa rart derude i Haven. Vognen fra Jiielsbo
vækkede mig, men jeg har sovet tilstrækkeligt .... Aa,
jeg veed det nok, det er som jeg tænkte mig, og mig
kan De stole paa, Doktor Sten.

Hun tog et sammenknuget Lommetørklæde frem og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:52:57 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gkrsten/2/0226.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free