Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ansiktene rundt sig, Kira Dimitrovnas, Knut Olsens,
Lebedeffs, hårde, årvåkne, fullstendig ute av stand til å
tro på individuelle eksentrisiteter bak Petroffs handling,
blindt overbevist om at her var krefter bak: klassekamp.
— I Yest-Europa, tenkte Ashley, vilde ingen av dere
gjøre lykke som psykologer.
Kolja var til å begynne med utenfor. Han rusket sig
uforstående gjennem håret. — Nei, nei, sa han fortvilet
over slik ondskap. Ljoba holdt ham mildt rundt
skulderen, til han med et brøl av raseri slo neven i bordet.
Lebedeff gav uttrykk for hvad de alle mente. Koljas
og Ljobas lille seksårige gutt Pjotr var kommet inn og
gikk straks bort og stilte sig mellem knærne på onkel
Ivan Borisovitsj, som han var meget glad i. Lebedeff
smilte flyktig til barnet, men smilet gled bort i et uttrykk
av lidenskapelig uforsonlighet. — Om våre fiender
skjuler sig aldri så godt, skal vi finne dem, sa han, mens han
strøk gutten mekanisk over håret, og når vi har funnet
dem, skal vi tilintetgjøre dem.
Litt efter vendte Kira sig med skinnende øine mot
Knut Olsen. — Men tross disse forbrytelser, klarte dere
planen! ropte hun glad.
Ashley så på henne: den første til å gå videre, tenkte
han.
— Planen klarte vi, svarte nordmannen med den
vanlige, jovialt larmende tillitsfullhet.
Ashley syntes at han likte tonen bedre nå.
Det varte og rakk før Ashley traff de andre beboerne
av flyverens hjem. I det ene værelse sov Kolja, Ljoba
og vesle Pjotr; på divanen i spisestuen lå Koljas bror,
Stepan og hans kone Tamara. De var ganske unge,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
