Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ner, hvitskurte av svart brød. Hun var bygd tungt og
bredt, hendene var kraftige med stutte negler.
— Hvad liker De å gjøre i fritiden? spurte han.
— Jeg springer ut i fallskjerm, svarte Tamara.
En augusteftermiddag gikk Ashley og Kira ut til
flyveplassen for å se Tamara hoppe. Kira var i
blomstret sommerkjole, slitt av mange års vask. Den fremhevet
det usedvanlige ved henne: hun var ikke ung, men en
ennå sydende blanding av barn og moden kvinne. Tøiets
troskyldighet hørte sammen med ansiktets
forventningsfulle nesten naive uttrykk; under det tynne stoffet
bugnet den frodige, sterke kroppen; armene var runde
og faste.
På lang avstand blev de i godt humør. Ashley sa:
Den flate forferdelige sletten omkring Moskva (Kira lot
denne kritikk passere siden den ikke var av ideologisk
natur) trenger faktisk fly som går til værs. Slik tegnes
i luften usynlige fjell.
På veien myldret det av ungdom, gutter i hvite bluser
og jenter i lys musselin.
— Se! ropte Kira triumferende — det er fridag, men
ingen har drukket.
Kira Dimitrovna var overordentlig bestemt når det
gjaldt alkohol. Engang hadde hun forkynt for Ashley:
Den mann jeg skal ha, får ikke røre vodka. — Det var
nå svært, hadde Ashley sagt. Hvorfor? Hun hadde sett
på ham med sitt trossigste blikk: Fordi den tar noe av
hans styrke bort fra mig, utbrøt hun forarget.
Oppe i det blå rummet snørekjørte svaiende
skikkelser sig nedover, med kyndige grep i tauene under
fallskjermen. Denne sommeren var flyvning alles lidenskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
