- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
294

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ansvar for at det gikk dem vel, og våket over dem. Gustl
fikk varmt vann og begynte å barbere sig. Ingen av de
syv og tyve morgenene de hadde holdt til i fjellene
hadde han undlatt det. Da han var ferdig, hadde ansiktet
hans fått det preget som det skulde ha resten av dagen
av mild forståelse, med et muntert glimt i sig; ingen
melding om tilbaketog, ingen granat som slo ned like
ved, kunde ryste dette uttrykket av nybarbert, rolig
velvilje. Han var brigadens politiske kommissær og hadde
ansvaret for mennenes trygge ro. Vennlig smilende gikk
han bort til Heinz. Klokken var nå syv; ingen hadde
sovet mer enn to timer. Natten igjennem hadde hulen
vært full av folk som kom og gikk. Bataljonssjefene var
nede en times tid fra fjellet for å melde av hvordan det
stod til, med dødslistene i notisboken; lægene
rapporterte at de måtte flytte sine forbindingsstasjoner efter
at det fiendtlige artilleriet hadde skutt sig inn. Klokken
tre om natten var Heinz og Gustl kalt til divisjonen.
Fascistene hamret løs mot skyttergravene oppe på
platået; for sikkerhets skyld måtte alle broene i dalen være
ferdige til å sprenges i luften.

Heinz’ magre ansikt var skittengrått av kalkstøv og
mangel på søvn; øinene var blodskutte. Arret om
munnen drog en bitter fure. Da Gustl kom bort og han så
at mennene begynte å våkne, var han klar over at dagens
arbeid var begynt; arret forsvant. Han smilte tillitsfullt
tilbake mot kommissæren. De begynte å drøfte dagens
opgaver.

Stabssjefen Simon, som inntil få år tilbake hadde
vært kirurg i Berlin, sprang nynnende ut på gulvet i
sine underbukser og deltok i samtalen, mens han trakk
uniformen på. Hans fine jødiske ansikt virket merkelig
uthvilt, det var som trettheten ikke hadde furer eller

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0296.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free