Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
drept hans far og hadde konen og barnet som gisler.
Til gjengjeld hadde han fått lov til å kjempe. Han hadde
en revolver i den gule hylsen ved beltet. Han kunde dø,
men aldri kues. „
Louis bøide sig ned til telefonen og tolket. Han virket
meget trett; men høflig og imøtekommende talte han
til batteriene; det var som han ekspederte turister med
et uforlignelig akkreditiv.
Klokken var blitt tolv. Granatene slo uavbrutt ned
utenfor hulen. Et sort teppe av grus falt foran åpningen
med et brak, og blev igjen borte. Dagen før hadde hulen
vært i en død vinkel fra fascistenes artilleri; nå hadde
de flyttet kanonene og den var ikke sikker mer.
Bombeflyene kom over dalen med et par timers mellemrum.
En av bataljonssjefene, Otti, var i telefonen oppe
fra fjellet. Gustl tok den.
— Er det Gustl. I dette øieblikket går fascistene op
av skyttergravene. De er mange. Hjelp oss med artilleri.
— Vær sikker, og vi vet du holder ut. Prøv å ringe
om en time.
— Jeg skal prøve.
Han var borte.
Ingen ringte om en time. Granatene rev kalkfjellet
op; skredene gikk omkring dem. Rafael satt ved bålet
og stekte pølsesnabber på en gaffel; vennlig gikk han
rundt med dem. — Vent, Rafael.
To timer efter ringte det fra bataljonen. Det var ikke
Otti. Det var en svenske. Han talte langsomt og søkende.
— Otti er falt, Hans er falt, Anton, Hugo, Richard . . . .
Såret er Knut, Oscar, Hermann .... og mange andre.
Jeg har overtatt bataljonen.
— Det er godt, sa Gustl med varme. — Hold ut. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
