- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
117

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sult (1890) - Fjerde stykke

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

117

iske naut du er! En slik lushorrik skal ta folk i strupen! Jeg
skal herr’n forsyne mig...

Og morn, denne frugtsommelige kone som dominerer hele
den trange gaten med sin mave, svarer det tiårige barn idet
hun griper ham i armen og vil ha ham med:

Sh! Hold snavel’n din! Jeg mener du bander også! Du bru-
ker kjæften som om du skulde været på ludderhus i årvis! Nu
kommer du ind!

Nei jeg gjør ikke det!

Jo du gjør det!

Nei jeg gjør ikke det!

Jeg står oppe i vinduet og ser at morns sinne stiger; denne
uhyggelige scene ophidser mig voldsomt, jeg holder det ikke
længer ut, jeg roper ned til gutten at han skal komme op til
mig et øieblik. Jeg roper to ganger bare for å forstyrre dem,
for å få forpurret dette optrin den siste gang roper jeg meget
høit og morn vender sig forbløffet om og ser op til mig. Og
øieblikkelig gjenvinder hun fatningen, ser frækt på mig, rigtig
overlegent ser hun på mig, og trækker sig så tilbake med en
bebreidende bemærkning til sin søn. Hun taler høit så jeg
kan høre det og sier til ham:

Fy, du måtte skamme dig for å la folk se hvor slem du er!

Av alt dette som jeg således stod og iagttok var det intet,
ikke engang en liten biomstændighet som gik tapt for mig.
Min opmærksomhet var ytterst var, jeg indåndet ømtålig hver
liten ting og jeg stod og gjorde mig mine tanker om disse
ting efterhvert som de foregik. Så det kunde umulig være
noget iveien med min forstand. Hvorledes kunde det også
være noget iveien med den nu?

Hør, vet du hvad, sa jeg på en gang, nu har du længe
nok gåt og befattet dig med din forstand og gjort dig be-
kymringer i så henseende; nu får det være slut med de narre-
streker! Er det tegn på galskap å mærke og opfatte alle ting
så nøiaktig som du gjør det? Du får mig næsten til å le av
dig, forsikrer dig på, det er ikke uten humor, så vidt jeg skjøn-
ner. Kort og godt, det hænder alle mennesker å stå fast for
en gangs skyld, og det just netop i de simpleste spørsmål. Det
sier intet, det er bare tilfældighet. Somsagt, jeg er på et hæn-
gende hår i færd med å få mig en latter over dig. Hvad den
høkerregning angår, disse lumpne fem sekstendele fattigmands-
ost, kan jeg gjærne kalde det, — hehe, en ost med nellik og
pepper i — hvad denne latterlige ost angår da kunde det ha
hændt den bedste å bli fordummet over den; selve lukten av
den ost kunde gjøre det av med en mand.... Og jeg gjorde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:54:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free